Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

For vår skribent er Norgesmesterskapet i 1997 fremdeles den dag i dag mesterskapet med stor M. Hvorfor? På grunn av Larry Young!

Mesterskapet ble arrangert på Linderud i Oslo med 36 spillere i singel, 37 lag i dobbel, 5 lag i juniorklassen, 22 lag i trippel og 5 lag i trippel for damer. Dette ga et noe lavere deltakerantall enn tidligere år.

Fredagen ble dominert av de unge petanquespillere. Seieren i singelturneringen gikk til Ole Chr. Hågensen (ØPC) foran (evigunge) Roger Støa (GPK) og Tony Manzano (Boulejolie). Når vi ser hvor vi skal spille i år så kan det utmerket godt skje at disse herrer (som de nå er blitt) hevder seg i toppen også i 2012.

Som under årets vårturneringen i Hølen i år ble dobbelmesterne (bildet over) Marius Breimo og Tony Manzano, Boulejolie. I finalen vant de over regjerende mestere i denne klassen, Trond Rekdahl og Erik Johansen (ØPC).  På tredjeplass kom Bo Thieu-Cong som spilte med Kjell Aune, Boulejolie.

Seier i juniorklassen gikk til Thomas Bjørnerud og Steinar Næss (ØPC), mens damemesterne ble Follo-laget bestående av Elin Floden, Tara Holløkken og Kari-Lill Arnesen.

(KLIKK HER) for faksimile fra Aftenposten.


Mesterskapet dette året hadde flere sider ved seg som det er verdt å merke seg. Steinar Andersen husker mesterskapet ekstra godt. Her forteller han om hvorfor mesterskapet er gått over i historien som DET mesterskapet han ser tilbake på med virkelig stor glede:

Tidlig på høsten året i forveien skulle petanquemiljøet sette i stand en hall på Setra i Østmarka, en fjellhule som ble laget under krigen. Det var dugnad på dugnad der, og under en av disse hadde Larry Young et uhell. Det ble alvorlige komplikasjoner under behandlingen av skaden og han ble alvorlig syk. Veldig, veldig syk. Vi var mange som var bekymret og ventetiden var lang. For å gjøre en lang og vond periode kort, så havnet Larry tilslutt på Sunnaas sykehus for rehabilitering.

En vårdag dro Bjørn Lyster og Steinar Andersen på besøk til ham. Sesongen før hadde vi dannet ett trippel-lag og spilte flere turneringer sammen. Vi kom frem, og der var Larry, sittende i rullestol. Vi hadde en lang prat og vi var tross alt glade for at det hadde gått såpass bra . Under samtalen ble det selvfølgelig snakk om petanque. - Ikke husker jeg hvem som nevnte det først, men det gikk omtrent slik:

- Det er litt over seks måneder til NM. Skal vi ha som mål å spille trippel sammen? 

Det ble raskt bestemt at vi skulle, men det store spørsmålet var om Larry ville klare å trene seg opp til å spille.

Dagene, ukene, månedene gikk. Larry trente og trente. Fra rullestol til gåstol med en kledelig liten rød handlekurv i front til å ha kuler i, entret vi NM-arenaen sammen med Larry.  Det var en herlig følelse, vi var så stolte og veldig imponerte over at Larry hadde klart det . Vi startet spillet og egentlig så hadde Bjørn og jeg alt vunnet, men ikke vinnerskallen Larry. Vi spilte god petanque hele dagen og jeg husker at jeg fløy og hentet kuler til Larry og la dem pent og pyntelig i hans lille røde handlekurv.

Vi kom helt til finalen. Der ble vi slått av Øivind Bjordal, Odd-Erik Høye og Per Aamodt

4. General medical and psychosocial reassessment How to get viagra ACTION.

. Laget til Larry kunne utmerket godt ha vunnet, hadde bare Steinar på stillingen 11-11 og med to kuler igjen klart å legge dem inn. (Og jeg husker det var god plass til å gjøre nettopp det). Selv om jeg har tenkt mye på nettopp disse to kast så spiller det egentlig ingen rolle. Ikke heller at det var fjerde gang norgesmestertittelen glapp for Bjørn Lyster med 11 – 13.

For meg var det Larry som vant denne søndagen, og han ga både Bjørn og meg ett petanqueminne for livet. - Larry lærte i alle fall meg hva vilje kan utrette.


 

Husk at samtlige medaljevinnere finner du på petanque.no under menyvalget Historie.

Kommer:
1998 –

Tidligere:
1996 - Alle vant i finalen
1995 - Hjemmefavoritter i striper
1994 - Lisbeth gjør sitt inntog
1993 - Bruus aller beste