Vi er mer enn glade for å ha Lars Bentsborg med på laget også i år. Hans rankingtanker deles på petanque.no også denne sesongen.

---

Sesongen 2012 nærmer seg, og med det er 2011 endelig over. For meg går sesongen fra 2. påskedag til 2.påskedag. Sesongen 2012 starter i år 9.april. Om noen få dager strømmer ivrige petanquespillere inn til utendørssesongen. Sirkuset starter som alltid opp i Frognerparken og vi får håpe at påskeværet blir på sitt beste. I år er det en sen påske, noe som indikerer for optimisme og enklere oppgaver for arrangøren.

Nytt av året er at det ikke er like enkelt å komme seg unna deltagelse i rankingturneringene. Du melder deg på til turneringene på forhånd og det forplikter. Du kan ikke se an været om morgenen på spilledagen, og så stille deg spørsmålet om det er verdt å dra av gårde i dag.

Med forhåndspåmeldingssystemet er du allerede meldt på den morgenen regnet høljer ned. Da vet du at alle venter på deg. Kommer du ikke så mangler det et lag i oppsettet. Skulle man av en eller annen grunn ikke delta, ja så forplikter påmeldingen for at du gjør opp for deg. Møter du ikke opp så skylder du arrangørklubben et visst antall kroner. Da kommer det kanskje en faktura i posten etter hvert.

Og det er faktisk et visst antall kroner. Startavgiften for det kommende året varierer. Klubbene ble i vinter enige om at de kunne åpne for noe høyere deltageravgift i turneringene. Noen klubber har valgt å doble prisen, mens andre klubber ønsker tydeliggjøre prinsippet om at det skal være lavest mulige terskel for å spille petanque. Uansett opererer vi på et symbolhandlingsnivå.

Men nå over til det som kommer. Det er spennende å få lov til å sette på papir, papir og papir fru Blom, sine profetier for det kommende petanqueåret

. Det vil som alltid i rankingtankene bli fokus på det sportslige. Men det er umulig, når jeg først har tilgang til Petanque-Norge, ikke å komme med noen betraktninger og velmente råd.

Stabilitet

Rankingpoeng har vært en følgesvenn i norsk petanque mer eller mindre sammenhengende de siste 25 årene. Det finnes rankinglister tilbake til 1987. I den første rankinglisten kan vi se at en kjær spiller - Groruddalens Vidar Hauger - kapret en fin åttendeplass. Og Vidar hevder seg ennå. Det inspirerte til et noe nærmere studium av de gamle listene. Jeg tok for meg en av de tidligste listene, en jubileumsliste, – den for 1992. Det er påfallende at det nesten kunne være en liste for 2012, selvfølgelig med noen unntak på frafalls- og tilførselssiden. Blant de 20 beste i 1992 var det ti spillere som ganske sikkert vil bli blant de 20 i det kommende rankingåret. Hvem er det som mangler på 1992-lista, sett i forhold til en 2012-liste? Det er selvsagt armadaen fra Holmestrand og noen løse fugler i de andre klubbene.

(Bildet over: Vidar Hauger)

Sosialt sett er stabilitet en styrke. Stabilitet er gjerne en forutsetning for vennskap og vennskap kjennetegnes ved at det varer over tid. Sportslig er jeg mer usikker på om stabilitet i et slikt omfang er en styrke. Jeg tror ikke de ti spillerne som hevdet seg i toppen i 1992 har blitt 20 år bedre. Men de er 20 år eldre. Men selv om tiden går så har vi det like fint og like morsomt. Vi stiller opp med de samme målene og ønsker å prestere mange gode kast. Vi vil vinne kamper og gjerne hevde oss bra i enkelte turneringer.

Turneringene

Det er mange gjengangere i turneringsoppsettet, det er noen nye tiltak og noen har falt fra. La meg starte opp med en av gjengangerne. ”Sesongpremieren” annen påskedag i Frognerparken er alltid spennende. Ikke så mye om hvilke lag som premieres egentlig, men ut i fra at det er turneringen som måler pulsen på norsk petanque, ved inngangen til sesongen. Det er her vi får de første inntrykkene av stemningen, vi aner forventningene, vi ser igjen mange venner og vi får indikasjoner på sesongen som ligger foran oss. Det er gledelig når ”Sesongpremieren” setter rekorder i antall deltagende lag. Det indikerer for at sesongen blir spennende og livlig.

Etter åpningsturneringen kommer høydepunktene på rekke og rad. Vi skal reise til Hølen, Melsomvik, Brevikbukta, Oscarsborg, Sofiemyr, Holmestrand, Årvoll, Bergen og Fredrikstad. Men vi skal dessverre i år ikke til Valle. Trist at denne klubben med så mye historie ikke er mer, men sånn må det kanskje bli i en bevegelig verden . Herved gis en liten takk til denne klubben, det var alltid hyggelig å komme til Vålerengaverden.

Har lyst til spesielt å fremheve to høydepunkt-helger. Det er Groruddalens dobbeltarrangement med Challenge og Masters. Turneringene som beviser at initiativ og kreativitet fører til utvikling og som trekker mye folk også fra våre naboland. Det kom mange gode tilbakemeldinger i fjor både sportslig og for arrangementet. Jeg antar mye av det gode handlet om den solfylte rammen Frognerparken gir. Den flotte parken i vår hovedstad, som gir ethvert arrangement den ramme det fortjener av stemning, folk og byliv. Frognerparken er det beste stedet for disse spesielle turneringene. Det er reklame for byen, sporten og det er hit folk vil. Registrerer at arrangementene planlegges et annet sted. Jeg innser behovet for trygghet med hensyn til bespisning og regn, men noen sjanser må man leve med. Det er vanskelig å vekte det sportslige i forhold til det arrangementssmessige. Men det blir en bra helg uansett.

(Bildet over: Bergensgjengen under NM 2011)

Den andre helgen å fremheve er en helg i juni der fokuset er vakre Bergen. Kjempehyggelig at Bergen i år arrangerer en rankingturnering. Det er bare å oppfordre alle til å stille. Bergensmiljøet trenger å oppleve å få bekreftet tilhørigheten til norsk petanque. Jeg er derimot litt vennlig kritisk til spilleoppsettet. Petanque er et trippelspill og det er i overkant å ha to doubleturneringer. Velger å sette det på konto for spillelyst. Man får flere kast pr spiller i double - og derfor mer for penga. Petanque er mer enn å kaste kuler. Man frastjeles trippelens spenning og lagopplevelser, der det lagtaktiske er en viktig del av det som skjer. Mellommannen er ikke-eksisterende i double, dynamikken reduseres og det hele blir, i mine øyne, litt kjedligere. Så regner vel med, eller oppfordrer til, at Bergen neste år har double lørdag, som en oppvarming til søndagens høydepunkt, rankingstevnet i trippel. Eller la det være omvendt; doubleturneringen som en hyggelig ”dagen derpå”-turnering.

En tredje helg verdt å nevne er også plassert i juni. Den handler om Norgesmesterskapet. Det er flyttet fra august til en midtsommerhelg. Meget klokt. Det betyr at kampene kanskje kan få gå hele veien ut og at finalene blir spilt mens det er lyst. Det var uheldig at kampen om kongepokalen i fjor ble spilt i mørket, akkompagnert av billys. Det får vi tro hører fortiden til.

I tillegg til at Valle har forsvunnet fra petanquekartet, ser jeg at det ikke er kvalifiseringer til landslagene i åpen klasse og damer. Det synes nok mange er beklagelig og trist. Kvalifiseringene har historisk og i nåtid blitt verdsatt høyt av landets petanquespillere. Man måtte spille seg til eller vinne en landslagsplass. Mange som ikke hadde landslagsplass som mål, kunne bryne seg på våre beste spillere. Det var mange kamper i et intensivt tempo og alle fikk spille til slutt. Resultatlistene ble studert. Hvem ligger best an nå? Hvem har hvilke muligheter? Hva skal til for at mitt lag skal vinne hele greia?

Registrerer at landslagsuttak er tingen i 2012. Undrer meg over om det er klokt å velge samling utenfor landet for å danne et landslag . Mange spillere velger ikke delta og grunnene til det er sikkert flere. Motivasjon måler man nok ikke gjennom penger man er villig til å investere for å delta i landslag. Dannelse av landslag kunne vært gjort på mange måter. Den nyvalgte måten er en. Kvalifiseringer en annen, her kan alle som ønsker det melde sin interesse på en enklere og billigere måte. Rankingpoeng kunne være en tredje mulighet. Det ville igjen øke statusen til rankingtallene . Landslagssamlinger med samvær, treninger og turneringer er bra uansett hvordan troppen dannes. Beslutningen om å ta bort kvalifiseringene berører mange. Slike beslutninger er kanskje store nok for et årsmøte.

Beste klubb

Østkanten – nå Groruddalen – vant i fjor ganske komfortabelt. Groruddalen vil være i toppen også i år. Stiller de opp alle sammen, ja så kan de vinne igjen. Det er ikke nok med en håndfull spillere. Benny Bel-Lafkih, Ole Hågensen, Lars Bruu og Robert Pettersen vil sikkert levere i år også. Men de trenger den nødvendige støtten fra sine nest beste spillere. Får de den så vinner de i år også.

I fjor var det mer spenning om de neste plassene enn det var om seieren. Holmestrand stakk av med sølvplassen i 2011. Vil de ta igjen Groruddalen i år? Jeg skrev de først inn som vinnere i rankingtankene for 2012, men ombestemte meg etter nøyere funderinger. Groruddalen vinner foran Holmestrand. Motsatt rekkefølge - det stemmer ikke helt ennå – tror jeg.

Kun tre klubber kan true de to nevnte over. Det er OPC, Økern og Follo. OPC er en stor klubb med mange medlemmer. Men mange av medlemmene som har vært garantister for poeng spiller lite. Klarer OPC å mobilisere kan de vinne hele greia. Men klubben kan også falle utenfor pallen. Økern hevdet seg opp til en fjerdeplass i fjor, like i hælene på OPC. Og klubben vil hevde seg i år også. Follo er fremdeles på reise oppover og mot gamle høyder. Hvor mye lengre vil de komme i år? Morten Torp er tilbake i klubben og de har fått en ny sterk spiller i Andero Kelu. Jeg antar det vil gi klubben en del flere poeng enn i fjor. Men det var langt opp til pallen. I år tror jeg de passerer minst en klubb og bedrer femteplassen fra i fjor.

Så tipset mitt blir for de fem beste; Groruddalen, Holmestrand, OPC, Follo og Økern. Øvrige klubber må slå seg sammen for å kunne hevde seg blant de fem. Bergen har selvsagt et potensial. Men det krever ytterligere nivåhevning og ikke minst at de reiser og deltar.

Beste spiller

Det er vanskelig å komme utenom de vanlige spillerne. Jeg antar at en av to følgende spillere vil vinne trofeet: Ole Hågensen eller Benny Bel-Lafkih. Begge er sterke spillere. De satser også i år på landslaget. Det indikerer for at de vil trene mye og spille mange turneringer. Det vil gjøre at de holder et stabilt høyt nivå. Og de spiller stort sett alltid med sterke medspillere.

Utfordrere til pallen og ”Topp 8” er det mange av. ”Topp 8”-spillerne er de som sikrer seg rett til å delta i påfølgende års Mastersturnering. Det er for øvrig en god måte å benytte rankingpoengene til. Mot slutten av sesongen er det gjerne 20 spillere som kan ha mye å spille for. Velger ikke å fremheve noen navn foran andre. Men ser vi på topp-20 fra fjorårets ranking så har vi mange kandidater.

Vil det komme noen nye spillere inn blant de åtte beste? Svaret på det er at det ikke synes som det er veldig mange aktuelle. Men det er minst to klare kandidater. Den ene er OPC-spilleren Ranu Homniam, kvinnen som har spilt petanque i Thailand imponerer mange og den andre er Follos Andero Kelu fra Estland.

På damesiden var det i 2011 en bedring i prestasjonene på rankinglistene sett i forhold til 2010. Maija Juva ble beste kvinne på en 15. plass. Hun manglet med det 16 poeng på å spille seg inn blant de åtte beste. Vil en kvinne klare det i år? Det ville være en opptur. Kandidatene er der. Men det er ikke bare avhengig av egne spilleferdigheter. Lagkonstellasjoner er viktig og det samme er godt oppmøte på turneringene. Mange turneringsstarter gir naturlig nok grunnlag for å samle mange poeng. Hvem blir beste kvinne i år? Vil Maija Juva holde utfordrene unna? Maija har gode kvaliteter, men damene som vil utgjøre landslaget må vi regne med blir vanskelig å slå.

(Bildet over: Vil Maija Juva bli beste norske kvinne også i år?)

Et sted midtveis i sesongen vil neste kapittel om ranking 2012 komme, med en fasitoppgang så langt og noen tanker foran den spennende avslutningen.

Lars Bentsborg

• < Forrige
• Neste >