Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

Det begynner å bli en stund siden kvalifiseringen til Europamesterskapet i petanque. Tiden flyr, kuler har vært kastet og plutselig var helgen her: EM 2011 er nå! Hvilke tanker er det som rører seg oppe i hodene til våre landslagsmenn?

Vi lader stemningen

Marius Breimo, Leif Høgberg, Tony Manzano og Benny Bel-Lafkih skal ut mot Tyskland lørdag morgen. Dette blir Tonys første seniorlandskamp. Marius spilte sist på landslaget i 2006 og Leif tre år før det igjen. Benny har vært fast inventar de siste årene. Hvordan står det til med nervene kvelden før den store dagen?

Tony: Dette blir veldig gøy, og særlig ser jeg frem til å oppleve den spesielle atmosfæren jeg har hørt så mye om . Jeg gleder meg stort! – Kanskje spesielt siden det var så uventet at vi kvalifiserte oss.  Målet er å spille så godt sammen, både sammen som et lag, og selv prestere godt.  Det viktigste er å være fornøyd med egne prestasjoner, og forsøke å ikke ha fokus på VM-kvalifisering.

Marius: Jeg gleder meg veldig, samtidig er jeg spent på nivået til landene under de seedete landene. Vi har en klar målsetning om å bli nr. 25 eller bedre. Da er Norge kvalifisert til neste års VM i Marseille. Jeg husker EM for to år siden da landslaget ikke klarte å prestere å komme blant de 25.

Nettopp Benny var med på dette europamesterskapet, og advarer ut ifra sine egne erfaringer:

Akkurat dette presset med å gjøre det godt nok til å kvalifisere Norge til VM, var det vi selv som påla oss. Nå føler jeg for å fokusere på andre mål. Man kan ikke gjøre annet enn å spille sine to kuler og gjøre så godt man kan.

- Og han gleder seg. Veldig:

Jeg gleder meg veldig! Føler meg mye roligere enn mange andre ganger tidligere. Jeg er blitt veldig fokusert på at jeg ikke får gjort noe annet, utenom å backe opp de andre, enn å gjøre mine kuler. Jeg føler meg veldig trygg på at jeg kan gjøre det all right. Sikkert ikke perfekt, men jeg føler en trygghet på at jeg klarer å prestere skikkelig. Nå gjenstår det bare å se om jeg sluttet å trene i tide. Skuldra begynte å bli vond på slutten…

Norsk rekord i trening

Trening, ja. Gutta har trent regelmessig, ofte og mye. Benny var godt i rute etter grundig trening i forkant av Nordisk der han spilte på Norges førstelag . Etter mesterskapet ble det litt mindre, men det tok seg opp igjen før kvalifiseringen:

Foran kvalet trente jeg et par ganger i uka i tillegg til at jeg spilte turneringer hver helg. Etter at jeg ble tatt ut som fjerdemann har jeg intensivert treningen. De siste tre ukene fram til NM har jeg trent hver dag, mellom 4 og 8 timer.

Det meste av dette har vært spilltrening sammen med de andre på EM-laget. Frognerparken og Torshov har vært faste møtesteder. I tillegg har Benny også fokusert på egentrening, så ofte som annen hver dag. Særlig har han brukt tiden på repetisjoner av skudd og trent på rytme. Gjentakelser, gjentakelser og atter gjentakelser.

Tony og Marius har trent sine økter de også, men ingen kan nok måle seg med Leifs treningsinnsats.

- På topp på nittitallet trente du mye. Hvordan trener du nå i forhold til den gang?

Jeg har forsøkt å utvikle en ny teknikk i forkant av EM. En ny skyteteknikk var nødvendig. Det har gått fremover, men ikke så fort. Når man kommer opp i årene er det ikke like enkelt lenger, man trenger mer tid. EM i oktober hadde vært mer optimalt.  Jeg kan ikke forvente at det skal sitte 100 prosent, det er en ferskvare, og det har vært hard trening.

Traumatisk kvalifisering

Leif har tidligere uttalt at han ikke lenger har noen store ambisjoner på petanquebanen. Likevel gikk han altså hen og kvalifiserte seg og sitt lag til EM. Hva skjedde?

Det var traumatisk! At vi greide å kvalifisere oss var overhodet ikke planlagt, og reaksjonen minnet mest om sjokk. Jeg må si jeg gruer meg: en deltakelse i et slikt mesterskap forutsetter at man er i toppform, noe som krever satsing mange måneder i forkant. Fire måneder, minimum.

Tony nikker og bekrefter overraskelsen:

Vi som lag bestod av spillere med gamle meritter og var på papiret gode. Rent teknisk manglet vi likevel spilling, og innsatsen stod vel ikke akkurat i stil med prestasjonen. Vi endte opp med å vinne kvalifiseringen, men det hindret oss ikke fra å bli overrasket.

Marius var ildsjelen som tok initiativ.

Det var veldig tilfeldig. Jeg snakket med Leif om at vi burde få med oss Tony til å spille kvalen slik at man kunne stille minimum to OPC-lag. Målsetningen var å stille opp og se hvor langt det ville holde. Leif sa tidlig ifra at han ikke ville stille i EM om vi vant. Dette har heldigvis endret seg. Leif stilte ett krav om å ta med oss Benny hvis han skulle være med – Med begrunnelse om å ha med seg en ekstra skytter, som også var den mest dedikerte spilleren for tiden. Dette var jeg og Tony veldig enig i. Ikke bare er Benny en god spiller med god internasjonal erfaring. Han har også egenskaper utenfor banen som er svært verdifulle for en hver lagsammensetning.

Benny ble altså valgt, en anerkjennelse han satte stor pris på:

Det var stort å bli valgt som fjerdemann! EM i Sverige hadde vært et mål i to år, og jeg var litt skuffet fordi laget han hadde ombestemte seg og prioriterte andre ting. Da jeg likevel ble tatt ut og fikk delta, ble jeg nesten rørt. Resultatet har vært enda mer trening. Det har vært lett å komme inn i laget, og jeg har hele tiden følt meg veldig velkommen.

Den uvante trenerrollen

Som en ekstra støtte for den ferske lagsammensetningen har Jack Schillemans tatt turen opp til Gøteborg fra sin bopel i Nederland. Grunnet sykdom var han forhindret fra å observere spillerne under NM, og det er kun Benny som tidligere har blitt trent av Jack. Hvordan ser landslaget for seg at de vil benytte seg av hans kompetanse og veilederegenskaper?

Marius: Jeg kjenner ikke Jack og hans kompetanse, men er åpen for all coaching som er konstruktiv. Men for å være ærlig er det svært liten tid vi får med vår coach. Dessverre ble Jack syk og kunne ikke være med under NM, noe resultantene sier at vi kanskje hadde trengt. Det hadde vært en fin anledning til å bli kjent og delt tanker rundt EM. Nå får vi kun tid på kvelden før det starter og under kampene. Dette blir litt snaut med tanke på støtte. Jeg tror det blir viktigere for oss å støtte hverandre og snakke mer sammen om arbeidsoppgaver under kampene. Vi har en tendens til å opptre som enkelt individer som hver for seg skal briljere. Vi har mye å hente ved å ha en annen tilnærming til lagarbeidet som må til for å prestere samtidig. Vi har forøvrig lagt en strategi om rolle fordelinger, posisjoner og taktikk mot EM. Skuffelsen etter den dårlige prestasjonen under NM ble raskt feid vekk ved en peptalk på dagen etter NM.

Et gammelt ordtak sier «Det nytter ikke en gammel hund å sitte». Hvordan blir det å samarbeide med en landslagstrener, Leif?

Jeg ser ikke på ham som en trener, men som en delegat, en turneringscoach. Hans rolle vil være noe passiv, og fyller mer en rolle som rådgiver. Det viktige for oss må være å ha full fokus i ringen fra første stund.

Tony ser både fordeler og ulemper med å plutselig skulle forholde seg til en trener.

Jack kan bidra til å skape en ro i laget, være en nøytral samarbeidspartner. Fokuset bør være lagsammensetning og sammensveising. – Vi mangler litt på sistnevnte. Jeg er spent på trenerrollen, hvor ofte, hvor mye og hvor synlig han vil være.

Spørsmålene ble stilt før spillernes første møte med Jack. Ut i fra spillermøte, trening og sosial omgang tror vi samarbeidet har alle muligheter for å fungere. Særlig kan han og Leif fungere veldig bra som rådgivere for hverandre. Dette kan bli fruktbart!

Teori blir til praksis

Nå gjenstår det å se hvordan laget fungerer i praksis. EM er bare noen timer fra å starte. Vi starter med skjerpet sinn, positiv innstilling, nødvendig spenningsnivå og fokus på å prestere godt enkeltvis og sammen. Kanskje dette mesterskapet er mesterskapet der drømmen endelig går i oppfyllelse?

Før var det å spille på landslag bare en stor premie, men hadde ingen betydning utenom. Etter hvert har betydningen økt mer og mer etter hvert som resultatene har blitt bedre og bedre

understanding of the condition, the results of the diagnostic How long does cialis last? of men aged 40 and above identified ED as the health issue.

. En drøm om at alt skal klaffe en eller annen gang har slått rot, og tanken på å gi seg blir stadig utsatt. Man merker at man er nærmere. Særlig de to siste årene har man kommet nærmere og nærmere. Landslagsspill betyr mer nå enn tidligere, det er blitt så mye mer seriøst. Før var man fornøyd med turen og fornøyelsene. Nå er man på landslaget for virkelig å prestere.

Vi lar denne holdningsendringen avslutte samtalen. Vi i Gøteborg er ved friskt mot, og vi gleder oss. Vi gleder oss veldig!