Petanquesesongen 2010 er halvspilt. Tradisjonen tro presenterer vi her Lars Bentsborg sine tanker rundt sesongen så langt.

---

Det er sommer i Norge. Vi har hatt en fin juli med mye godt vær og gode temperatur, men vi spiller ikke turneringer. Så dere får trøste dere litt med noe teori og muligheter i forhold petanque og ranking. Ikke så verst det heller kanskje.

Hvor avgjøres det hele? Hvor skjer det at Norges beste spiller gjennom året kan bli kronet og hyllet? Mange tenker sikkert at NM blir avgjørende. Det tror ikke jeg. Mange spillere kommer sikkert til å skaffe seg mange poeng i løpet av denne helga, og på bakgrunn av det er det tvilsomt at noen kommer til avgjøre det i løpet av NM. Så Solvår, du får sette i gang vaffelpressa og forberede Hamar by på en spennende avslutning, på årets sesong en gang ute i september. Og Steinar Andersen får finne fram kuleramma og regne ut alle muligheter på bakgrunn av gjeldende forutsetninger. Jeg gleder meg til et av årets høydepunkter. På linje med sesongpremier, Oscarsborg, Challenge og NM, for å nevne noe.

Ni turneringer er unnagjort. Nytt av året er at to turneringer skal strykes. Slik det ser ut så er det ingen som mister poeng på denne måten, ingen er med på alle turneringer og ingen får poeng i alle turneringer. Tenk gjennom dette tiltaket på nytt kjære forbund. Det er kun de beste spillerne og de beste spillerne som møter opp hver gang som vil tape poeng på dette. Alle andre vil i så fall tjene på det. Tipper at dette ikke var intensjonen. 

Det er spennende også  i år om hvem som stikker av med tittelen og et hyggelig og oppmuntrende gavekort . I fjor skrev jeg mye om landslaget vårt med Østkantenspillerne Ole Hågensen, Benny Bel-Lafkih og fjorårsvinneren, OPC sin store sønn, Lars Bruu. Disse tre spillerne er der i år også og sjansene for at en av de vinner rankingen er god. Men det er jevnere i år. Skummelt må det være for disse spilleglade gutter å se at Bo Cong Thieu fra OPC har kommet så nærme. Smygende kan man si, med mange gode resultater de siste turneringene. Bo har tatt alle sine poeng de siste fem turneringene og ingen poeng i de første fire. Om han er med helt fram blir jo avgjort i NM. Mitt tips er at en av disse fire spillere vinner rankingen og det blir avgjort på Hamar. Forutsetningen er jo at alle stiller der da. Vinneren tar jeg ikke sjansen på, men han kommer som dere skjønner av disse resonnementer, enten fra OPC eller Østkanten.

Fire andre spillere har også  skilt seg litt ut. De ligger litt bak de fire første, ikke mye, men de har skaffet seg et rom ned til nr.9. Dette er Steinar Andersen, Økern, Marius Breimo, OPC, Larry Young; Petancamigos og Lars Bentsborg, OPC. Disse fire spillerne kjemper om å holde seg inne blant de åtte beste. Dette vil gi de fripass til Østkantens nysatsning Masters som debutarrangeres neste år. Her kan de åtte beste spillerne invitere med seg to spillere og danne trippellag. En ny spennende ide fra gjengen i Unbeataboule. Siden OPC innførte onsdagsturneringen og Bjørn Lysters storsatsing Andedammen, er tiltakene fra Ole og gjengen hans det gledeligste i norsk petanque, rent turneringsmessig på mange år. Bravo.

Mitt tips er at av de åtte spillerne som er nevnt så langt vi minst seks av de vinne en plass blant de åtte beste. Kanskje vil de være der alle sammen. Men det er mange fryktskapende terriere som puster disse gutta i nakken.

Med bredde tenker man gjerne på spennet mellom topp og bunn. Det er i seg selv interessent å fundere over, men noe oppsiktsvekkende så langt, er bredden i spillere som har vunnet turneringer. 17 av våre toppspillere har så langt stukket av med en førsteplass. Og det er av 24 muligheter. Bo har vunnet tre, mens Benny Bel-Lafkih, Ole Chr. Hågensen, Larry Young, Bror Bøhler og Lars Bentsborg så langt har to seire hver. Dette må være tolkbart som at bredden i toppen er større enn tidligere. Eller det kan være at de beste spillerne deler seg opp med andre spillere, som ikke er helt av samme kvalitet.

Og hva så med den tradisjonelle bredden. 93 spillere har tatt et poeng i Norgescupstevnene. Det vil si at 20 nye spillere har kommet til siden sist rankingvurdering. Og det er ut i fra mine observasjoner noen debutanter i denne sammenheng. Gratulerer til Gunn Trine Hansen fra Holmestrand og Lise Østby fra Fredrikstad.

Som dere skjønner så er de to debutantene kvinner. Og kvinner trenger vi tilslutning til vår idrett fra. Ingen kvinner har så langt vunnet en rankingturnering. Marianne Myrbråthen var nære på da hun sammen med makker og livsledsager Tom Johansen kapret en god tredjeplass i Son Open. Med denne plasseringen tok hun viktige skritt opp på rankingtabellen. Per dags dato er Marianne å finne på 15. plass på listen. Neste kvinne på listen  finner vi først på en 23. plass og det er presidenten vår, Elisabeth Hågensen . Jeg skrev tidligere i år om en nedadgående trend for kvinnene i toppen av norsk petanque og nedadgåenheten er siden sist ytterligere utviklet seg.. Dette er trist, men jeg mener like mye nå som tidligere, at det er flere kvinnespillere som har mulighet til å spille seg inn blant de ti - femten beste spillerne i Norge på rankingen. Sorry jenter, men slik det er i dag er det skuffende få kvinner blant de førti beste. Potensialet til vesentlig bedring er der. Så det er bare å stå på og møte opp. Hvem av Marianne og Elisabeth som blir årets kvinnelige spiller gjenstår å se. Marianne er notorosk til å legge helt inntil grisen og har god spilleforståelse. Også Elisabeth spiller generelt jevn og god petanque.

Klubbrankingen står i år, som tidligere, bare mellom to klubber. OPC er favoritter til å vinne som de pleier, men Østkanten har fremdeles en sjanse. Men da må resultatene gå deres vei resten av sesongen. Jeg har tidligere argumentert for at Østkanten er mer spisset på kvalitet, mens OPC har større spredning på bredde

. Men dette stemmer kanskje ikke helt. Ser vi på de 17 spillerne som har vunnet turneringer så langt er seks spillere fra OPC, mens fire er fra Østkanten. Syv spillere kommer da fra andre klubber. Petancamigos og Holmestrand har to, Drøbak en, Økern en og Vika en seier. OPC har med andre ord, i tillegg til sine mange spillere, også mange vinnere. Og som vi ser det er en fin spredning i klubber som har vunnet . Syv av de 12 norske klubbene som har tatt rankingpoeng har så langt hatt mulighet til å plassere et trofé i klubbhuset. Det er også to andre klubber representert i rankingen, som ikke er norske. Etter min mening har de ikke noe der å gjøre. På en norsk rankingliste mener jeg det skal kun være norske lisenser. Kanskje mener andre noe annet, men reglene, internasjonale og nasjonale, er vel sikkert entydige på dette. Dette vet jeg lite om.

Jeg ser fram mot avslutningen. Spesielt morsomt er det at høydepunktene ligger foran oss. Det er bare å glede seg til NM og de hyggelige møtene vi skal ha i Holmestrand og Valle, før det hele avsluttes med millimetermål på Hamar.

---

Tekst: Lars Bentsborg

• < Forrige
• Neste >