Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

Ikke bare er han god til å spille, det er en fornøyelse å lese hva han skriver også. Møt Ronny Gudmundsen, relativt nybakt leder i Økern Petanque Club.


Ronny Gudmundsen – Økern Petanque Club – Mellommann.


Det hele begynte for nesten 20 år siden, da Ronny satt på den lokale puben sammen med sin stemor. Her får han vite at hun i det siste har vært travelt opptatt med petanque, samen med de fleste av vennene fra pubmiljøet. “Petanque?” spurte Ronny.

- Jeg fikk forklart hva dette var for noe, og jeg husker jeg syntes at dette hørtes teit ut, forteller han.

Grünerløkka Petanque Klubb hadde en innendørshall nederst ved Akerselva hvor de spilte, og flere av hans familiemedllemmer var med i GPK. Det tok ikke lang tid før han befant seg der, han heller.

- Så  verdensvant som jeg var på den tiden sa jeg at det måtte være den letteste ting i verden å legge på grisen. For de som kjente Stein-Martin Breimo var dette ikke noe jeg kunne komme meg bort fra uten å prøve. Vi dro til hallen ved elvebakken rett over nyttår 1992. Det var mange mennesker som spilte den kvelden og jeg kjente alle. Fikk tildelt noen kuler og fortalt når det var min tur til å kaste, og vil bare si med en gang at jeg hadde rett angående det med at det å legge inntil grisen var det letteste i hele verden. Teknisk krevde ikke banen noen ting, det lå vel 10 til 12 cm singel over det hele. Når man kastet trillet kulen ca 1 meter, når jeg hadde tittet litt på de som spilte så skjønte jeg at man kunne kaste lenger frem hvis man kastet litt høyere. Jeg ble ikke helt tent den kvelden på sporten, men hadde mange venner som spilte i klubben som vokste til over 100 medlemmer på kort tid. Når utesesongen startet hadde jeg ikke fått trent så mye gjennom vinteren, men jeg var klar. Klarer ikke å huske hvor min petanqueturnering befant seg hen, men husker veldig godt at jeg fikk se et helt annet nivå enn tidligere . NÅ ble jeg tent på å utvikle meg i sporten

evaluation of ED. How does cialis work? Recommended Tests.

. I den første sesongen spilte jeg 23 turneringer, førte statistikk over mange tap og få seire pluss score gjennom hele sesongen. På den tiden ble nesten alle turneringer gjennomført i sveitisk spilleform, og i den sesongen var det ikke lett å skulle møte en spiller ved navn Trond Rekdahl 11 ganger i innledende puljer. Ivrig som jeg var hadde jeg en utvikling gjennom utendørssesongen. og trening i løpet av vinteren gjorde at jeg spilte på ett fast lag. Alt neste sesong kvalifiserte vi oss til å spille på landslaget.

Slik startet det altså. Oppover årene har mye skjedd, noen sesonger har det vært lite spilling, men han forteller han ønsker å delta mer neste sesong. Mange år med spilling, om enn i varierende grad, og har også gitt mange minner.

- Å ha deltatt på så mange reiser gjennom årene med landslagene har gitt meg mange hyggelige opplevelser, samt at jeg har opplevd mye fint her hjemme også. Føler at jeg må dele litt på flere minner da jeg har spilt i 18 år.

På hjemme bane har jeg så mange seire at jeg klarer ikke å si at noen er større en andre, men jeg vil heller snakke om tap.

I Vinterserien i Økernhallen spilte Roger, Marius og jeg mot Grethe, Hanne og Lisbeth. Vi ledet matchen med 12-0 og ventet bare på å få det trettende poenget. Den matchen tapte vi teknisk fanny. Husker ikke hvor lenge jeg furta over det tapet, men jeg tror det var ekstremt lenge. Lærdomen av det tapet ble at man skal ikke vente på å få det trettende poenget, men ta det.

Sutring over tap var noe som jeg la bak meg for mange år siden… Trodde jeg. Etter en rolig periode med petanque startet jeg fjorårets sesong litt sent. Spilte fire eller fem turneringer og ledet rankingen, før jeg så dro til Son for å spille med Dag. Vi tapte matchen i kvarten mot to som var minst 100 år eldre enn oss. Husker jeg gikk rundt og var virkelig sur i fire dager.

Norgesmesterskap har jeg spilt mange av. I 1994 spilte Roger, Marius og jeg mot Lars Bruu, Morten Sjøberg og Lars Bentsborg. Det tapet i finalen sitter så godt i minnet at jeg husker det bedre enn seieren fem år senere mot det samme laget. Morten Sjøberg var byttet ut med Momo, og Roger var byttet ut med Kjell Aune.

Jeg vil også trekke frem årets NM. Da man som teknisk arrangør ikke klarer å ha full fokus på det sportslige, varmet det godt å få mye skryt for den jobben man har lagt ned for å lage ett godt NM.

Ellers har jeg mange gode minner om dystende som utspilte seg i bykampene vi spilte i Sverige. Det største av de alle er nok den gangen vi spilte Andedammen . Det å delta i en turnering hvor det er flere lag som innvirker på resultatet innad i klubb er helt unikt. Det at det kom mange klubber fra Sverige for å delta og at det svenske forbundet tok hensyn i sin terminliste for at flest mulig kunne delta sier alt om den turneringen.. Les tilbakeblikk på seksjonen sine sider hvis dere ikke vet hva slags turnering det var.

- Jeg savner Andedammen.

Etter å ha drevet med denne sporten i 18 år, har petanque naturligvis vært av betydning i hans liv. Betydning vil det fortsette å ha også i fremtiden.

- Petanque er en sport som jeg kan holde på med i mange år til, og da vet jeg at jeg vil få flere gode venner gjennom årene. Alle de fine reisen som jeg har hatt med petanquen har gjort at jeg har fått sett steder som jeg kanskje ikke hadde reist til ellers. Tror nok at jeg den dagen jeg trapper ned på spillingen at jeg vil jobbe mer i kulissene for sporten. Hadde noen kamper under årets NM mot de gamle Follo-gutta Rune, Oddvar, Lars og Kjell og mer hyggelig og morsomme personer å spille match mot når det bøtter ned er ikke lett å oppdrive, må jo bare trekke på smilebåndet når man snakker med de gutta uansett vær.

- Også har jeg jo truffet min kjære gjennom petanquevenner.

Hvordan 2009 sesongen var for deg, spør vi. Ronny er ikke helt fornøyd. Den største nedturen var kanskje at han ikke klarte å få en pallplass under årets NM.

- Kan ikke si at det var noen stor sesong verken for laget mitt eller meg. Laget spilte sammen i trippel kun tre ganger her hjemme, og det er alt for lite. Det at vi ligger så langt bak Ole, Benny og Lars prestasjonsmessig er ikke noe jeg liker. Bortsett fra det synes det er veldig bra at Lars spiller sammen med Ole og Benny. Taktisk har det laget blitt mye bedre og fått mer ro i laget med Lars.

Mangel på pallplassering i 2009 vil han absolutt gjøre noe med til neste år. Det blir kanskje ikke så mye mer turneringsspill på han, men det må kompenseres med mye egentrening. Kanskje det belønnes med landslagsspill?

- Jeg må nok innse at hvis jeg skal nærme meg gutta fra Østkanten spillemessig, så må jeg trene teknikk. Når det gjelder rankingen tror jeg ikke at jeg får noen topplassering da antall turneringer jeg stiller i blir for få, og jeg regner med at Østkantgutta stiller i de fleste. Håper i alle fall at laget vårt skal spille mer neste sesong enn inneværende. Vi skal spille 24timers i januar og swio i februar, så sesongen starter jo tidlig. Satser på at vi klarer å komme på landslaget i 2010.


Petanque.no takker for intervju og ønsker lykke til!