Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

Vi tørker støv av serien På banen og setter i denne runden søkelyset på tre personer som gir spillelystne et tilbud også i vintersesongen. Møt Bjørn, Ståle og Mike!


Blant ender og griser

Bjørn Larsen, Hølen.  Deltar i organiseringen rundt Vinterserien 09/10.

Da Bjørn Larsen i 2003 gikk av med førtidspensjon, flyttet han fra hovedstaden til Drøbak. En spasertur i den lokale badeparken året etter førte til medlemsskap i småbyens petanqueklubb.

I parken la han merke til at noen karer, deriblant Morten Groth, stod og kastet kuler mot en liten trekule som gikk under det noe merkelige navnet ’gris’. Bjørn ble nysgjerrig, og da han ble spurt om han ville prøve hev han seg med. Siden har petanque opptatt mer og mer av hans fritid.  Større interesse og mer glede av petanque skapte etter hvert et behov for mer trening. Etter en invitasjon fra Hølen-gutta begynte han så å trene sammen med dem.

Betydningen av en slik hobby er stor. Spillet i seg selv er av interesse, men svært viktig for ham personlig er også at han gjennom dette miljøet har fått mange nye venner og bekjente. Så har han også ytt tilbake, gjennom sitt engasjement i Vinterserien i Vestbyhallen.

Beste minne fremhever han fra årets sesong da han, slik han selv uttrykker det, fikk lov til å være med på lag med gutter fra Hølen. Laget kvalifiserte seg, og de fikk dermed spille Nordisk +55 i Sverige. Les egen artikkel om dette HER. Årets sesong sier han seg fornøyd med. - Noen nedturer ble det, men først og fremst oppturer. Håpet for det neste året er enda flere oppturer. Trening og turneringsspill blir det uansett, mer bestemte planer enn det har han ikke.

Slik kan det altså gå, med små turer blant ender og griser i en park i idylliske Drøbak.


Med stjerner i sikte

Ståle Baksetersveen, Holmestrand Petanque klubb. Leder for hallstyret i Peter Pan-hallen.

Ståle gir livsledsager Mona æren for å ha blitt bitt av petanquebasillen

interpersonal factors such as relationship distress, sexual How long does cialis take to work? always or.

. Det var nemlig hun som i 2001 oppfordret Francois Soto, mangeårig venn og senere lagspiller, til å ta med seg Ståle for å spille Festivalturneringen i Holmestrand. Ståle ble med, og med seier i debuten var det ikke fritt for lyst til å fortsette. Ståles kuler har blitt kastet hver uke siden den gang . Valg av lagspiller var tydelig også en suksess, for det har blitt mang en turnering sammen med Francois opp igjennom årene. Som regel fungerer han som andremann i trippelspill, men gjør det bra både som legger og skytter. Det går ikke en uke uten petanque, hevder han, særlig i sommersesongen da han prøver å være med på de fleste turneringene. Også i Vinterserien deltar han, og føyer til at han håper det kan bli mer satset på i årene fremover.

- Petanque betyr mye. Både som en sport man kan drive langt, eller bare kosespille sammen med venner, sier han. Ekstra gøy med petanque var det å oppleve NM på hjemmebane i 2004. Sportslig sett toppet det seg kanskje likevel året etter i Frognerparken . Ståle og hans lag kjempet seg frem til finalen, men tapte denne mot Steinar og co. Internasjonalt har det hittil begrenset seg til å være tilskuer, men når gode minner trekkes frem er det naturlig å nevne VM i Grenoble, både i 2002 og to år senere. Her fikk han hilse på selveste ’Mr. Petanque’; Marco Foyot og sønn. Bildebevis må man selvsagt sikre seg i en sådan stund.

Mindre spilling vil det nok heller ikke bli fremover. Han oppsummerer året 2009 som bra resultatmessig på rankingstevner, men NM ble en skuffelse for ham personlig. -Da er det bare å trene mer, sier ham. Så har han også noe å se frem til mot neste år. Klubben som han selv er nestleder i, fyller 10 gyllne år, med den markeringen det fører med seg. Stort blir det også å få delta i arrangementet Nordisk Veteran i Holmestrand, første helgen i august. 2010 er også året Ståle selv trer inn i veteranklassen. Kanskje det blir som utøver i Nordisk..?


Fransk inspirasjon med engelsk vri

Mike Barker, Follo PK. Klubbleder og en av drivkreftene bak Vestbyhallen.

I flere år var Mike Barker passiv tilskuer til en gruppe mennesker som kastet kuler ved Oppegård stasjon. Det så spennende ut, men han fikk seg aldri helt til å gå bort og spørre. Dette endret seg etter en ferie i Provence, sommeren 2001. Der la han merke til at folk spilte dette kulespillet overalt hvor han ferdes. Etter hjemkomsten, full av inspirasjon fra sommerens aktiviteter, gikk han ved første anledning rett ned til stasjonen og sa at han ønsket å lære å spille. Han ble tatt imot av Kjell Hide, og Mike kom raskt inn i varmen. Det gikk ikke mange måneder før Mike ble valgt inn som leder i klubben, et verv han har hatt siden.

Man kan vanskelig spå om fremtiden. Hans nye verv skulle vise seg å by på en tung periode. Klubbens store inspirator og ildsjel, Terje Bratteli, døde brått. Som en indirekte følge av dette valgte de fleste etablerte spillerne å enten slutte eller skifte til klubber der det var et større miljø og dermed også større utfordringer. Det gikk så langt at klubben til slutt bare hadde fem aktive spillere. Mike takker spesielt Dag og Elin Rue for all oppmuntring og innsats for fortsatt klubbeksistens. – Vi ser nå at det har lønt seg. Flere av de gamle som hadde sluttet er på vei tilbake til oss. I tillegg dukker det opp nye folk, også fra Frankrike, som ønsker å være med. Det ser ut som om vi går mot lysere tider, og det er igjen morsomt å drive klubben, forteller Mike.

Som engelskmann i Norge var det naturlig å oppsøke eventuelle petanquemiljø i England. Til hans store overraskelse fant han fort ut at det var et nokså stort miljø, spesielt syd for London. Den største overraskelsen var likevel at det eksisterte en klubb i York. I 2002 troppet han opp på pubben The Saddle og møtte der Don Jackson som satt der og løste kryssord, samtidig som han var aktiv i pubbens petanqueklubb. Over noen pints begynte samarbeidet, og som mange vet har dette blitt svært vellykket, både med tanke på spilleglede, vennskap og til og med kjærlighet. Helt siden dette første møtet har det blitt organisert turer fra Follo til York hver september måned, noe som nok har vært veldig viktig for å gjenopprette og forbedre klubbens miljø. - I tillegg har The Saddle, pussig nok, begynt å bli et rekrutteringssted for norsk petanque gjennom grupper av tillitsvalgte som jeg har ansvar for når de er på kurs i York. Bergen Petanque klubb er et godt eksempel på det. For meg er dette noe av det fineste jeg har vært med på i forbindelse med petanque: å være med å bygge en bro mellom forskjellige kulturer og språkmiljøer. Petanque er absolutt noe som binder og skaper nettverk.

Oppbygging av Follo og samarbeid med klubben i York vil prege Mikes liv også i 2010. Av motgang blir man sterk, og fremtiden ser han lyst på: - Selv om jeg personlig ikke kommer til å dominere resultatlistene, så tror jeg at Follo PK atter en gang kommer til å sette sitt preg på turneringer både her i Norge og i utlandet.


Portrettene er basert på epostkorrespondanse. Tusen takk til Bjørn, Ståle og Mike! Eventuelle misforståelser eller feil opplysninger blir rettet opp så fort som mulig, og tas på min kappe. Mvh Eli