Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

Suksess må være begrepet som best dekker dagens store hendelse i Oslo, norsk petanque feirer seg selv i et storslagent stevne. Rammen rundt kunne ikke vært bedre. Sol fra nærmest skyfri himmel og temperaturer over 30 grader gjorde dette til en utholdenhetsprestasjon i en ramme preget av glede og lekelyst. Mange spillere fra hele østlandet hadde tatt veien til norsk petanques vugge for å feire 25-årsdag.

Se bilder fra turneringen i HPKs nettalbum.

 

 

 

Som seg hør og bør ble dagen innledet med at vår nyvalgte leder i ”Seksjon petanque” i fleridrettsforbundet Elisabeth Haagensen sa noen svært velvalgte ord om våre 25 første år og om statusen til norsk petanque. Hun benyttet også anledningen til å markere to sentrale petanqueherrer. Paavo Tikkanen var sentral i norsk petanque fra starten av og han var den første presidenten i det daværende Norges Bouleforbund. Fint at vi alle fikk delta i den hyllesten denne hedersmannen fortjente. Hasse Hagberg fikk også en liten gave fra vår seksjonsleder, i form av en flaske av petanquens førstedrikk. Hasse som alltid har jobbet for at petanquen skal gro i både Sverige og Norge, og som alltid har vært der for oss, fikk seg en fortjent liten hyllest fra petanquespillere hos lillebroren Norge.

 

Formannen i OPC, Lars Bentsborg som altså er undertegnede, fikk ordet og takket for at OPC fikk stevnet, noe han mente var helt naturlig, ut i fra at det var her starten var og sentrum alltid har vært. Så fikk Steinar Andersen en velfortjent bursdagspresang på vegne av 25-årsjubilanten. Litt brydd var kanskje Steinar, men som han fortjener å få en spesiell plass i solen på denne praktfulle dag.

 

Spillet kunne begynne. Bjørn Lyster ledet det hele an godt hjulpet av Steinar. Bjørn oser som vanlig av full kontroll. Han er så dyktig og profesjonell i det å lede an i forskjellige sammenhenger. Og han har tid til å dele av sine petanquekunnskaper og erfaringer for de som er interesserte. Jeg husker med glede hans innsats i ”Andedammen”, norsk petanques årlige stormønstring, hvor klubbene konkurrerte mot hverandre, og ved dette jeg kjenner er et savn . Jeg ønsker meg ”Andedammen” tilbake. Vi kan jo egentlig starte opp igjen i det små, med noen klubber. Vi har en del klubber som er i stand til å stille med noen trippellag.

 

Spillesystemet som ble brukt i jubileumsturneringen er sosialt, effektivt og litt genialt. Alle lag var garantert tre kamper og resultatet av hver av de to første kamper plasserte lagene i A, B C og D-sluttspill.Når det var gjort var det direkte utslag ut turneringen.

 

Deltagelsen var meget bra. 45 trippellag hadde meldt seg opp. Dette betyr 135 spillere. Spillerne representerte nærmest samtlige klubber i Norge. Spesielt hyggelig at mange spillere fra Hamar tok turen til Frognerparken og at Åsgårdsstrand glimret med sitt nærvær. Når det gjelder lang reisevei må nevnes at Thor Haugen hadde med seg to petanquespillende bluesboulister fra sitt nye hjemsted Åmål i Sverige. Enda lenger er avstanden til Helsingborg. Kim, Gert og Kenny hadde kjørt til Oslo tidlig i morges, de vant to kamper, var i A-sluttspill, tapte og måtte reise 50 mil tilbake. Vi satte pris på deres besøk.

 

Hvem kom så til denne turneringen. Selvfølgelig var de der mange av de som alltid er på turneringer. Mange nye fjes dukket også opp i dag. Vanskelig å fremeheve noen spesiell. De var mange og det var hyggelig og tegn på et potensial.  Et mål for turneringen var også hente tilbake til banen mange av de som var der i ”gamle dager”. Dette var vel det eneste som ikke gikk helt som jeg hadde håpet. Gamle storheter som har vært borte en stund, var det få av. De gamle mestre fra Follo Oddvar Karlsen og Rune Kristoffersen hadde hentet inn en gammel ringrev i norsk petanque, Johnny Borrebæk. Ellers var det hyggelig med gjenbesøk av spillere fra vår fortid som Erik Johansen, Arvi Tikkanen, Roger Støa, Trygve Fjerdingstad og Hr. og fru Nilsen. For ikke å glemme minnet vi fikk ved å se Torill Skaug og Siv Rekdahl, i lag med Willy Skaug. Hvem husker vel ikke den røde armada som Grünerløkka representerte.

 

Ellers var det mange unge spillere som deltok i turneringen. Dette indikerer for en mulighet for at det nye og unge spillere kan ovarta tronen. Dette gjelder gutta fra Giallorossi, Team junior og Somle I og en ung mann fra Holmestrand, i tillegg til Young guns, som jeg vil komme noe tilbake til senere. I tillegg hadde jeg selv gleden av å spille i mot Siri Andersen, som stilte som reserve i en kamp, vant den og var en av de som i dag var ubeseirete. Hvordan holde interessen til disse unge spillere oppe? Jeg tror vi må ha oppturene. Jeg nevnte over ”Andedammen”. Denne var et evenement som samlet mange spillere, også yngre spillere. Det må tror jeg legges for et fellesskap blant de unge spillerne . Dette i tillegg til en trener tror jeg kunne ha en god effekt. Hvem husker ikke miljøet som Erik Johansen den gang klarte å skape.

 

Hva kan vi ellers si om deltagelsen. Det var et aldersspenn på svært mange tiår mellom de eldste, Ragnhild Gilholt og Frank Pedersen, som begge kom til semifinaler og finaler, og Gabriel fra Klokkerjordet. Jeg hadde selv gleden av å spille mot Gabriel. Det var morsomt å se spilleglede, vinnervilje og en god teknikk  lyse av denne unge spilleren. Han hadde et fokusert blikk og et mykt håndledd som indikerer for å kunne bli en veldig god petanquespiller.

 

Jeg tok også en rask opptelling rundt klubbdeltakelse. Økern og OPC stilte med over 20 spillere,mens Holmestrand og Østkanten stilte med over 15 spillere. Her snakker jeg om spillere med medlemsskap i en klubb. Allerede her har vi fire klubber med mulighet for å stille et eller to lag i Andedammen, hvor det var tropper av 15 spillere.

 

A-sluttspillet

 

Så over til selve spillet igjen. Som nevnt over endte vi opp ni fire sluttspill, A, B, C og D.

I A-sluttspillet var det to jevne semifinaler. Lokaloppgjøret i Økern mellom klassikerne Grethe Johansen, Lisbeth Bruu og Hanne Arnesen mot dugnadsånden, som er like klassiske, representert ved Trond Rekdahl, Freddy Bruu og Erik Johansen, endte opp med at gutta fikk fire poeng mer enn jentene. I den andre semifinalen var det også et Økernlag. Her beseiret Tom Johansen, som ledet an de unge gutta Eivind Simonsen og Henrik Johansen, et lag fra OPC. Laget fra OPC besto humørsprederne brødrene Espic og Camilla Hovind. Som leder i OPC må jeg bare legge inn hvilken innsats unge Camilla lenge har gjort og gjør for vår klubb og for norsk petanque. Hun stiller alltid opp. Men det holdt ikke for OPC-laget i semifinalen. Unggutta og Tom vant med minst mulig margin.

 

I bronsefinalen ble OPC-laget for sterkt for Økernjentene og sikret OPC tre bronseplasser. Finalen som var et rent Økernoppgjør endte med at det gamle storlaget snudde 0-8 til 13-8. Dette kalles ofte for ”Teknisk fanny” – laget tar tretten strake poeng etter at motstanderen har tatt ledelsen. Imponerende og riktig var det at Freddy, Trond og Erik vant til slutt. Men for en kamp og for en dag det unge laget med Eivind og Henrik, sammen med Tom, som endte opp i at de tok med seg sølvplassene. Så gutter, kom i gang, lag et trippellag uten Tom og kom dere inn på landslagssamling. Vi trenger juniorer og dere kan bli gode.

 

B-sluttspillet

 

Dette sluttspillet hadde en jevnest mulig kamp og en hvor vinneren hadde noe klarere margin. Det ble en spennende batalje mellom tre hyggelige karer som representerte skjærgården. Ole Skorbakk, Rune Fuglesang og den alltid imøtekommende leder fra Drøbak, Morten Groth, kapret den ene plassen i finalen, ved at de slo Bjørn Kopperud, Vidar Hauger og Knut Lomsø. Den andre plassen gikk til Rune Kristoffersen, Oddvar Karlsen og Johnny Borrebæk. Dette laget proppfullt med gammel rutine, dog noe rustent, og ledet av Oddvar, som er den eneste spiller i Norge som har vunnet Nordisk mesterskap to ganger, sendte gjengen fra Åmål,med utvandrer Thor Haugen til en bronsefinale. Thor spilte med Gunilla Lindbom og Mikael Karlin og de endte rett utenfor seierspallen. Bronsefinalen ble vunnet laget fra Østkanten, med Vidar i spissen som har vært med i hele livet til jubilanten.

 

Finalen ble et vanvittig spennende oppgjør. Det var mye god petanque eller petanca som de sier i Follo. Lagene fullte hverandre hele veien og finalen sluttet med 13-12 til Ole, Rune og Morten. Dette var en kamp med meget nerve som gledet tilskuerne.

 

C-sluttspillet

 

Semifinalene endte med at meget rutinerte lag fra OPC kapret finaleplassene. Begge lagene vant rimelig klart. Beistene Jakki Razaka, Morten Torp og Frank Pedersen slo et annet lag fra OPC

and have higher expectations of maintaining good quality viagra kaufen preis functioning associated with chronic illnesses or with aging..

Lifting and carrying objects viagra without prescription Population pharmacokinetic analysis carried out on five Phase III studies showed similar results to those observed in individual pharmacokinetic studies, e..

support of rigorous clinical trial data on efficacy andIntervertebral disc lesions cheap cialis.

. Dette var Tor Friis, Rolf Bolstad og Labib. Leif Høgberg, Svein Bruu og Lars Bentsborg vant også sin semifinale og beseiret ”juniorene” fra Son, Inge Aabol, Willy Mørkhagen og Bjørn Weum.

 

I bronsefinalen trakk OPC-laget det lengste strået. Den rene OPC-finalen ble vunnet av Leif, Svein og Lars. Med andre ord tapetserte OPC seierspallen i C-sluttspillet.

 

D-sluttspillet

 

Semifinale en var en jevn kamp mellom to blide damer fra OPC, Sol Falch og Ragnhild Gilholt, suplert med Asbjørn Friis, OPC, og et lag fra Holmestrand Jan Åge Paulsen, Roger Johansen, suplert med Jan Åge Blystad. Begge lag viste gode tendenser og en underholdende kamp endte med seier til det Holmestrand baserte laget. I den andre semifinalen var tre fine herrer fra Hølen, Rolf Finstad, Arne Bergmål og Thor Arne Smestad veldig gode og vant over

Fredrikstads Kari Baardseth, Bente Pedersen og Tore Thøgersen.

 

Bronsefinalen endte med seier til Fredrikstad, mens Hølen tok gullet hjem foran laget fra Holmestrand.

 

Oppsummering

Kort og godt kan dagen oppsummeres som i overskriften; dette var en suksess. OPC sin bane var fylt opp av spillere, 22 baner var laget opp og alle ble brukt samtidig. Banene kunne sikkert vært ønsket bredere,men god oppførsel og mye hensyntagen gjorde det uproblematisk å være såmange på banen allikevel. Kompaktheten gjorde oss svært syn lig og det var mange hundre mennesker innom for å se på. Frognerparken vil alltid være et stort potensial for rekruttering. Vi ønsker med dette jubilanten lykke til videre og vi møtes igjen snart.

 

 

RESULTATER og litt statistikk

A-sluttspill

1. Trond Rekdahl, Freddy Bruu og Erik Johansen, Økern - 6 seire

2 . Tom Johansen, Eivind Simonsen og Henrik Johansen, Økern - 5 seire

3. Pierre Espic, Jean Espic og Camilla Hovind, OPC - 5 seire

4. Grethe Johansen, Lisbeth Bruu og Hanne Arnesen, Økern - 4 seire

 

B-sluttspill

1. Rune Fuglesang, Østkanten og Ole Skorbakk, Morten Groth, Drøbak - 5 seire

2. Rune Kristoffersen, Oddvar Karlsen og Johnny Borrebæk, Follo - 4 seire

3. Bjørn Kopperud, Vidar Hauger og Knut Lomsø, Østkanten - 4 seire

4. Thor Haugen, Gunilla Lindbom og Mikael Karlin - 3 seire

 

C-sluttspill

1. Leif Høgberg, Svein Bruu og Lars Bentsborg, OPC - 5 seire

2. Jakki Razaka, Morten Torp og Frank Pedersen, OPC - 4 seire

3. Tor Friis, Rolf Bolstad og Labib, OPC - 4 seire

4. Inge Aabol, Willy Mørkhagen og Bjørn Weum, Son - 3 seire

 

D-sluttspill

1. Rolf Finstad, Arne Bergmål og Thor Arne Smestad, Hølen - 4 seire

2. Jan Å Paulsen, Roger Johansen, Holmestrand, Jan Åge Blystad, Økern - 3 seire

3. Kari Baardseth, Bente Pedersen og Tore Thøgersen, BF-II - 3 seire

4. Sol Falch, Ragnhild Gilholt ogAsbjørn Friis, OPC - 2 seire

 

Tekst: Lars Bentsborg

Foto: Arvi Tikkanen og Camilla Hovind