Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

 
Litt vemodig, 9.-10. mars arrangerte OBA siste turneringshelg før utendørssesongen tar til. Krogsveen Cup på lørdag og Krogsveen Open på søndag samlet et Petanque-Norge som tydelig har hatt stor utbytte av treninger og turneringer på krevende terreng i Sinsenhallen. OBA-sjefen oppsummerer:

Fredag 8.mars sender Jens Walberg ut en liten alarm. Preparering av banen kan ikke skje før kl. 21. Dugnadsgjengen frykter det verste – dette kan bli sent. Men klokka ni strømmer velvilligheten til Sinsen. Under kyndig ledelse av Ulf Lundby designes underlaget. Sluttproduktet er en innbydende idrettsarena som ligger der gjennom natten og venter på spillesugne petanquespillere. Som vanlig streber man etter vanskelige baner. Baner som tilsynelatende kan oppføre seg litt tilfeldige. Flaks kan noen snakke om. Men jeg ser at nivået heves på alle som spiller i hallen. Hver enkelt av oss stimuleres til å jobbe med teknikk. Håndleddet tar mer og mer kontrollen over den lunefulle banen. Det er den beste som vinner. Så ta med deg det du erverver til utendørssesongen som ligger foran deg. Det er stål som gjelder. La subbing og slafsing bli historie. Ikke la de lette banene du møter ute lure deg som en slange i paradis. Som Rune Kristoffersen uttrykte; vi trenger ikke for mye av baner som gir falsk selvtillit.

OBA-prosjektet er en fellesskapsproduksjon. Og det opplevde vi ikke bare på fredagskvelden. På lørdag kommer Karianne Fleischer og Michel Rey med kaker. ”Åpent Bakeri” følger opp baguettsuksessen. OBA har en fin avtale og baguettene smaker fortreffelig. Og hopper vi til slutten av arrangementet; Maija Juva og Jon Larsen leder an i avprepareringen. Ingen sitter igjen med opplevelse av oppgitthet, slitenhet eller bitterhet. Det er det frivillig arbeid som gjelder, preget av samarbeid, velvillighet og avlastning.
 
Turneringene denne helgen var sponsete og de ble døpt i så henseende. Krogsveen Eiendomsmegling stilte opp med pengepremier. Navnene på turneringene ble Krogsveen Cup og Krogsveen Open, bestemt av hvor enkelt det var å delta. Marius Wang fikk naturlig nok beslutte fordelingsnøkkelen for pengestrømmen. Og Andre Erdahl stilte opp med støvsugere som REMA 1000 på Haugenstua donerte til OBA. 
 
KROGSVEEN CUP

Lørdag 9.mars var det klart for Krogsveen Cup, rankingturneringen som ble gjennomført i trippel. 25 lag stilte til start, for øvrig tangering av rekorden for antallet petanquespillere i en innendørsturnering i Norge. Dessverre er 25 et litt ugunstig tall sett fra arrangørens side. Det må bli noen walkover-kamper ut av det. Lagene ble trukket inn i et ferdig oppsett fordelt inn i syv grupper, fra A til G, på fire eller tre lag. De to beste lagene gikk videre til A- og de øvrige til B-sluttspill.
 
 
(foto: Maija Juva)
 
I gruppe A gikk forhåndsfavorittene Bastien Testaniere, Marius Breimo og Toni Manzano fra OPC oppskriftsmessig og greit videre. Ellers var det jevnt. Første kampen i gruppespillet mellom blandingslaget fra Son og OPC, Karianne Fleischer, Finn Gundersen og Rolf Bolstad og Holmestrandlaget Geir Høistad, Helge Skjørberg og Peter Häring, skulle vise seg å være ”skillematchen”. Team Høistad vant denne kampen og gikk videre til hovedsluttspillet. Blandingslaget ble slått ut med en skåre på to minus poeng. Og det er tydelig at de har spilt en del i Sinsenhallen, nivået til Finn og Karianne utvikles og prestasjonene spisses.
Larry Young, Økern, Espen Hallén, Follo, og Mili Selimovic, GPK, var overbevisende vinnere i gruppe B. Til A-sluttspillet fikk de med seg et lag med vektskålen i Bergen. Jon Larsen, Magnus Holtermann supplert med Steinar Andersen, GPK, gikk komfortabelt videre.
 
OPC-laget Pierre Espic, Youssef Taoubane Ouday og Simo Menshi var suverene i gruppe C. Uten større problemer vant de gruppen og etterlot de tre øvrige lagene i et spennende oppgjør i kampen om den siste A-sluttspillplassen. Det OPC-dominerte landslaget med Ranu Homniam og Signe Hovind, supplert med Eli Gjengstø fra GPK hadde mye flyt gjennom dagen. Solid la de grunnlaget for avansement med en solid skåre og seier i den avgjørende kampen.
 
Gruppe 4 hadde også et suverent vinnerlag. Landslaget Rune Kristoffersen, GPK, Benny Bel-Lafkih, GPK, og Roger Johansen, Holmestrand, viste tidlig at de skulle mene alvor også denne helgen. Tre strake seire ble det og rett videre. Det indikerte for at det var dette laget som måtte overvinnes denne lørdagen i mars. Det avgjørende moment i gruppa skulle vise seg å være i runde 2. OPC-laget Gunvor Berge, Michel Rey og Fabien Cahon vant 13-7 over det miksete laget fra Holmestrand og GPK – bestående av Gunn Trine Hansen, Birger Hansen og Mario Rodrigues. Skulle Fabien og Michel i denne rankingturneringen igjen spille seg til finalen? Det gjorde de i forrige rankingturnering i hallen. Men da med Gunvors annen halvdel, Bjørn Vidnes som tredje spiller i laget. Kanskje hadde gutta tenkt at skulle vi helt til topps; ”ja da bytter vi Bjørn med Gunvor”.
 
De tre øvrige gruppene innledningsvis besto av tre lag. Litt kjedelig for alle som har lyst til å spille flest mulige kamper, men sånn måtte det bli. Gruppe E var på papiret en tøff gruppe. Sterkeste lag i gruppa viste seg å bli Økernlaget Herman Støa, Roger Støa og Tom Johansen. Med seg fra gruppa fikk de enda en spiller fra egen klubb; Ronny Gudmundsen gikk til A sammen med landslagskollegaene Johnny Skjørberg og Kjell Rune Karlsen fra Holmestrand. Det er inspirerende å ha med den glade, unge juniorspilleren Herman i våre turneringer. Han har kvaliteter og bidrar med innsats og prestasjoner til laget med de etablerte spillerne.
 
Gruppe F var gledelig fylt opp med flere juniorspillere. Og de slo veldig godt fra seg. Alle gikk videre på bekostning av sterke kvinnelandslagsspillere. Dette ble Follo sin gruppe. Vinnere av gruppen ble Oddvar Karlsen, Martin Vinje og Lars Kiplesund og de fikk med seg klubbkollegaene; Kjell Hide, Marius Berget Hide og Simen Kiplesund. Martin Vinje har representert glitrende på landslaget og det er hyggelig å se at det er mye potensial på juniorsiden. Så til Marius og Simen; dere har masse talent, fine håndledd og genetiske forutsetninger. Tar vi med Gabriel Gjengstø Bel-Lafkih, Simen Sellevold, Herman Støa, Martin Vinje, Jonatan Smeby og at par andre, så har vi et ungt og inspirerende petanquemiljø i Norge.
 
Den siste gruppa, gruppe G, hadde et lag som overbevisende la ned de øvrige motstandere. Boulesjevikenes Max Carlstrøm og Follogutta Marius Wang og Andero Kelu hadde god flyt og gikk greit videre. Med seg til A-sluttspillet kom flere Follospillere; Jim Pettersen og Atle Smeby, sammen med GPK-mannen André Erdahl. Veldig hyggelig at Stockholmspilleren Max har funnet veien til hovedstadens petanquemiljø. Vi trenger kvalitet og får håpe at også Tomas Finne snart innfinner seg på norske baner igjen.
 
A-SLUTTSPILLET
 
De to representantene fra Bergen i A-sluttspillet, Larsen og Holtermann, gjorde sammen med Steinar Andersen en god kamp i åttendelsfinalen. De holdt OPC-laget, Testaniere, Breimo og Manzano, til en jevn og spennende kamp. Resultatet ble til slutt 9-13. Landslagene gikk videre fra åttendelsspillet sammen med det sterke OPC-laget, Espic, Ouday og Menshi, som så langt virkelig overbeviste.
 
Dessverre ble det stopp i åttendelsfinalene for de fleste av våre juniorspillere. Bare laget til Herman Støa kom seg gjennom. De kom til gjengjeld helt fram til semifinalen. Kvinnelandslaget, Gjengstø, Hovind og Homniam, overbeviste i første runde i sluttspillet, men kom til kort mot team Støa i kvartfinalen.
 
I kvartfinalen så mange fram til kampen mellom nettopp laget fra OPC, team Espic, og førstelaget på landslaget, Kristoffersen, Bel-Lafkih og Johansen. OPC-laget hadde en knallstart og så faktisk an til å cruise inn til en sterk seier. Men petanque er petanque – en utfordrende øvelse. To faktorer skulle vise seg avgjørende for at det motsatte skjedde. For det første viste Bel-Lafkih at han har reist mye utenlands og konkurrert. Han tok fram fra hatten noen avgjørende kuler, som laget virkelig trengte. Det var den type avgjørende kuler i vanskelige kamper, som du trener fram gjennom internasjonale herdingsprosesser. For det annet gikk OPC-laget inn i en disharmoni, som kun førte til at prestasjonene falt som en petanquespiller i en vannsklie. Petanque vil for alltid også være en lagsport.
 
 
Også det andre herrelandslaget, Skjørberg, Karlsen og Gudmundsen, kom seg godt gjennom kvartfinalen og skulle møte sine landslagskolleger i semifinalen. Førstelaget levde opp til klassifiseringen. Team Kristoffersen vant finaleplassen, mens Team Skjørberg vant en plass i bronsefinalen. I den andre semifinalen holdt Team Testaniere nivået oppe og slo Team Støa.
 
Finalen ble jevn og spennende. Landslaget vant til slutt 13–10 over OPC-guttene, Testaniere, Breimo og Manzano. Med det gjentok de prestasjonen fra rankingturneringen i februar og det er sterkt. Det er tross alt 25 lag man skal bli bedre enn. I bronsefinalen ble det klarere sifre. Fullt fortjent vunnet bronse til Team Støa over det andre herrelandslaget.
 
B-SLUTTSPILLET
 
Mange gode petanquelag sloss om videre avansement i B-sluttspillet. OPC-laget Morten Sørensen, Svein Bruu og Bjørn Kopperud, vant en plass i semifinalen etter spill mot de rutinerte OPC-spillerne Jean Jaques Razaka og Ulf Lundby, forynget med Gabriel Gjengstø Bel-Lafkih. Vidar Hauger, GPK, Knut Lomsø, GPK, og Sven Kolstad, OPC, ble motstander i semifinalen Til semifinale kom også Holmestrand/GPK-laget Gunn Trine Hansen, Birger Hansen og Mario Rodrigues og det gryende OPC-laget Jens Borg, Jesper Borg og Magnus Skjelstad. 
 
Sistenevnte lag hadde kanskje ikke regnet med at de skulle komme så langt. En av spillerne måtte gå og de stilte til semifinalen med to spillere og færre kuler. Team Hansen gikk derved greit videre til finalen. Med seg fikk de Team Hauger som slo Sørensen, Bruu og Kopperud i sin semifinale. Finalen ble en rimelig komfortabel seier for Gunn Trine, Birger og Mario med sifrene 13–5. Gratulerer med seier i B og rankingpoeng.
 
 
KROGSVEEN OPEN
 
Søndag 10.mars ble 18 lag delt i to puljer. Hvert lag skulle møte fem tilfeldig trukne lag i pulja. Vinner av de to puljene spiller finale og toere i puljene spiller om tredjeplassen og så videre. Slik får alle lag en ”finale” i form av plasseringsspill. En uhøytidelig og til tider litt urettferdig modell. Men alle får spille mye og det er størstedelen av hensikten.
 
I pulje A vinner landslagsspillerne Ronny Gudmundsen, Økern, Kjell Rune Karlsen, Holmestrand, og Johnny Skjørberg, Holmestrand, alle fem kampene i innledningen. Det holdt til en suveren gruppeseier og rett inn i en velfortjent finale. Ingen lag i gruppa var i nærheten. Nest beste lag hadde tre seire. Tre seire var det flere lag som hadde og skårer måtte regnes. Best blant de med tre seire var flere landslagsspillere. Kvinnelandslagets Ranu Homniam, OPC, Eli Gjengstø, GPK, og Marianne Myrbråten, Økern, kapret annenplass i gruppa. Svært oppløftende var også innsatsen til Bergens mest voksne spillere. Tre seire innledningsvis ble det til Berit Sæbø, Kari Larsen og Kenneth Larsen (bildet under).
 
 
I den andre pulja var det råjevnt. Fire lag vant fire seire og måtte skilles på skåre. Med et plusspoeng kapret Rune Kristoffersen, GPK, Benny Bel-Lafkih, GPK, og Roger Johansen, Holmestrand, finaleplassen. Holmestrandlaget Gunn Trine Hansen, Bjørn Arne Nordhagen og Ståle Baksetersveen ble med det henvist til spill om tredjeplassen. OPC-spillerne Lars Bentsborg, Mohamed Zahri og Jean Jaques Razaka og mikslaget Larry Young, Økern, Espen Hallén, Follo, og Ole Rudshaug, Holmestrand, hadde også fire seire, men noe lavere plusskåre.
 
Finalen ble et rent herrelandslagsoppgjør. I en jevn og spennende lag trakk vinnerne fra dagen før det lengste strået. Poengsifrene ble 13–9. På tredjeplass kom landslagets Ranu Homniam, Eli Gjengstø og Marianne Myrbråten. Landslagsspilleren Ståle og hans for dagen medspillere Gunn og Bjørn Arne ble slått av kvinnelandslaget med et poeng i en spennende bronsekamp. Ni poeng klarte damelaget å kapre før fløyta gikk. Det holdt mot Holmestrandlagets åtte poeng. Og hvordan gikk det med Bergenslaget? De gjorde en sterk innsats mot Team Young i kampen om en syvende plass. 9-13 mot en sterk motstander lar seg virkelig høre. Vi må også ta i betraktning at Bergensspillerne ikke tidligere har hatt muligheter til å trene på Norges vanskeligste bane.
 
 
 
Helgens store vinnertrio: Roger Johansen, Rune Kristoffersen og Benny Bel-Lafkih vant både lørdag og søndag.

 
EPILOG

Etter en lang helg med mye moro er det noe jeg sitter igjen med på hjertet og som jeg vil bruke anledningen til å skrive litt rundt. Landslaget slår virkelig bra fra seg. Både herrelandslaget og kvinnelandslaget markerer seg gjennom hele helgen. Spesielt vil jeg fremheve helgens triumfatorer. Rune Kristoffersen, Benny Bel-Lafkih og Roger Johansen vinner begge dager. Det er sterkt. Det er fortjent. Og det indikerer at laget har mye å slå fra seg med. Mange rankingpoeng har det også blitt på dem. Mange klubber har vært med å dominere helgen og tatt mange rankingpoeng.
 
Rankingsesongen har 2013 hatt en rekordtidlig start. Tre uker før utesesongen er vi allerede godt i gang med moroa. Slik skal det være. Om vi neste år ikke skulle ha en stor innendørshall ville miljøet merke det. Det ville være et tilbakeslag og oppleves som et savn. Norsk petanque trenger virkelig en innendørshall, stor nok til å romme store turneringer. Osloområdet er et naturlig sted å ha en storhall. I tretti år har vi ønsket oss en hall. Nå har vi fått smake på hva det kan innebære. Hvordan skal vi klare det? OBA gjør et forsøk på å skape noe. Gruppen har i alle fall klart å tydeliggjøre behovet og gleden en storhall kan gi. 
 
Min vurdering, som skribent og ikke som OBAs talerør, er at det trengs et skikkelig stunt for å få dette til. OBA er en gruppe ”privatpersoner” som representerer de aktuelle klubbene. Konsekvensene av de antydningsvise erfaringene jeg har gjort meg så langt, viser at vi virkelig må sloss og jobbe for å få en hall. Det er helt avgjørende at klubbene slår seg sammen, for å ha mulighet for oppfylle folkets tydelige ønske om en innendørshall, og med det gjøre petanque til en helårsidrett. Klubbene må nok være villige til å satse, både økonomisk, arbeidsmessig og tidsmessig, for at en hall skal bli mulig. Med et glimt i øyet kaller en av Osloklubbene en annen Osloklubb for syklubb. Men egentlig så er alle Osloklubbene syklubber. De er opptatt av å brette drakter, bake kaker og arkivere rankingpoeng. Over tjue styremedlemmer holder på med dette. Det synes viktigere å vinne over hverandre, enn å skape en mektigere felles organisasjon som kan virkeliggjøre vårt eneste vesentlige mål. Da jeg ikke lenger sitter i et glasshus, vil jeg avslutte med en ide Ulf Lundby og jeg hadde. Det var å lage et flertall for å avvikle OPC, for så melde oss kollektivt inn i en annen Osloklubb. Eller som Jens Walberg sa til meg; kan vi ikke slå oss sammen, lage en klubb i Stor-Oslo, skaffe hallen og så deler vi oss opp igjen.

Lars Bentsborg