Rankingtanker 3-2012
Rankingtanker 2012 - del 3
- Detaljer
- Kategori: Nyheter
- Publisert 12. november 2012
- Treff: 4906
Lars Bentsborg rankingtanker er et høydepunkt for svært mange. Vi er derfor glade over å servere hans avsluttende tanker rundt sesongen 2012
follow-up include:factors in the individual patient must be emphasized. viagra online.
disease but with no- lumbosacral disc injury buy viagra online.
disease. Activity suchThese potentially modifiable risk factors and causes cialis online.
På nytt slo noen av mine forutsigelser til for rankingen i året som gikk. Det er kanskje ikke så vanskelig å være en liten Nostradamus innenfor Norgespetanquens avgrensete område. Vinnerne ble rankinghistoriens mestvinnende spiller og klubb. Spenningen for spillerrankingen var egentlig over i august. Enkelte andre spillere enn vinneren Benny Bel-Lafkih hadde gjesteopptreden i toppen i starten av sesongen. Men Benny dominerte etter hvert og avgjorde i god tid før siste turnering. Benny har vunnet årsrankingen i Norge fem ganger. Det er en prestasjon han er alene om.
I klubbkonkurransen var det spennende helt til slutt. Det så lenge ut til at OPC skulle trygge det greit hjem. Men Groruddalen ville det annerledes, spillerne tok mange poeng i de siste turneringene. Det ble mer og mer spennende og avgjørelsen falt ikke før i semifinalene i årets siste turnering. By slo land og OPC kunne hente hjem nok en klubbtittel.
Den individuelle rankingen
Benny Bel-Lafkih fra Groruddalen ble årets suverene vinner. Han la rekordstore 146 spillere bak seg på rankingen. Benny skårer 96 poeng i år og det er høyt. Han hadde klart godt over 100 om han hadde deltatt i alle turneringer. Han vinner med imponerende 22 poeng til sølvvinneren, OPC-spilleren Marius Breimo. Marius snek seg et poeng foran gamlemakkeren Ronny Gudmundsen fra Økern. De tre klubbene i hovedstaden tok hver sin pallplass og det er vel greit nok.
De åtte beste spillerne på årsrankingen blir belønnet med plass i Masters, Groruddalens årlige internasjonale storsatsning i juni. Åtte spillere får invitere inn til hvert sitt trippellag. Invitatørene til neste års Masters er i tillegg til de tre overnevnte, fem spillere som alle har hatt en del suksess de siste årene. Rett bak pallfolket kom ytterligere to spillere fra Grorouddalen, Ole Haagensen og Lars Bruu. Holmestrands Roger Johansen og Ståle Baksetersveen tok sammen med Økerns Tom Johansen de siste frikortene til Masters . Larry Young fra Økern kom akkurat utenfor topp åtte, men det er nye muligheter neste år. Mange landslagsspillere var i toppen av rankingen og det er gode tegn.
Benny vinner årsrankingen gang på gang fordi han er Norges beste petanquespiller. Det har han blitt gjennom tålmodighet i treningsarbeid og kanskje ved det viktigste av alt; han har søkt seg til tøffe turneringer i utlandet. Spiller man ofte mot bedre spillere enn seg selv, vil det sette fart på utviklingen. I tøffere turneringer er det mindre rom for å slappe av. Du vinner på egne ferdigheter og ikke på andre sine feil. Bonusen til gode spillere er at de får med seg gode spillere til å lage sterke lag . Som de beste spillerne samler seg i toppklubbene i fotballverden, skjer det samme i vår idrett.
I år var det131 norsklisensierte spillere som tok rankingpoeng i 2012. Det er en hyggelig rekord. I tillegg hadde vi 18 utenlandslisenser som eksporterte norske rankingpoeng. Det er også fint. Vi trenger mangfold og internasjonal matching på hjemmebane. Det er inspirerende når vi får besøk av og kan måle oss mot de beste svenske spillerne.
Hva med kvinnene? Før sesongen var et av spenningsmomentene om en kvinne ville komme seg inn blant topp åtte. Dessverre ble det langt unna i 2012. Kvinnene har gjort det ”rekordsvakt” på årsrankingen. Våre kvinnelige spillere utvikler seg godt spillemessig, og de slår veldig bra fra seg i årets EM, men det viser seg ikke i årsrankingen. Her har vi et paradoks, som er litt vanskelig å forklare. Det ville vært annerledes om de oftere dannet lag med mannlige spillere og ikke bare spilte i rene kvinnelag. Det er mye bra ved å faste lag, men jeg vil anta det hadde vært gunstig også å spille med de beste herrespillerne. Da ville jentene få annerledes inspirasjon og flere prestasjonsopplevelser gjennom mer finalespill. Vi ser at de sterkeste svenske kvinnelige spillerne gjerne danner lag med gode mannlige spillere i turneringer. Det gir gevinster.
Klubbrankingen
OPC og Groruddalen knivet om seieren. Til de neste klubbene var det en større mengde vann enn jeg hadde trodd det skulle bli. I årets første rankingtanker var jeg inne på at kanskje Holmestrand kunne vinne. Men det er ennå et stykke opp, på tross av et stort og godt miljø, med mange individuelt dyktige spillere. Økern kom utenfor pallen denne gangen. De øvrige klubber blir små i denne sammenhengen. Det er vanskelig å hevde seg med små miljøer. Tolv norske klubber tok poeng i år. Gledelig kanskje mener noen. Det gjør ikke nødvendigvis undertegnede som mener denne fragmenteringen i småklubber kan være uheldig og framtidshemmende for å nå våre mål.
Klubbrankingen ble avgjort i aller siste rankingturnering. OPC gikk av med seieren over GPK.
Begrepet ”syklubb” har jeg hørt bli brukt på en litt godhjertelig ertende måte. Morsomt det, men det er ikke bare en syklubb i vår Andedam. Det er mange. Vi sysler med egne ting, roter oss litt bort i det vi selv er opptatte av, og klarer ikke lage en sterk nok front som kunne gjort at vi fikk virkeliggjort større mål . I mine 25 år som petanquespiller har jeg sett fenomenet. Det dannes nye klubber, med mange gode intensjoner, som blir opptatt av seg selv. Spillere flytter litt på seg og så fortsetter vi å bevege oss i et virvar av trådsneller og strikkeoppskrifter.
Turnering for turnering
Rankingtankene del to ble avsluttet ved den idylliske Breivikbukta. Etter slaget i Son dro Sirkus Norsk Petanque videre til Årvollbanen. På ny skulle den tradisjonelle Økern Mixen gå av stabelen. Lykkeligvis er den omgjort til trippel. Det er bra, da det gir flere spiller mulighet for å delta. Turneringen er morsom og viktig. Som vanlig ble vi godt ivaretatt av arrangørene. De er i teten når det gjelder arrangement og bevertning. Men det er besynderlig at turneringen får være et rankingstevne, da den ikke er åpen. Og så regnet det denne dagen. Grisen måtte flere ganger kastes om fordi den fløt i vann.
Vått Klissvått Øs pøsende plaskvått på Årvollbanen.
Gausengrisen var neste stopp. Mye bra skjedde der også. Bror Bøhler og Leif Høgberg sin gjeninntreden må nevnes. Og så er det skinkene da. Premiedrysset Holmestrand drar i gang er både originalt og velsmakende. Men at en finale i et Norgescupstevne går i mørket i billys – hmm – det er ikke sportslig forsvarlig. På det tapende finale laget var junioren Gabriel Gjengstø Bel-Lafkih. Det var fortjent. Mye trening og venting ligger bak prestasjonen.
Follos høstslag ble arrangert fritt for snø og i fint sensommervær. Det er noen måneder siden Marius Wang sin heltemodige og uforglemmelige innsats med snømåken. Tre EM-klare juniorer stilte til start i samme rankingturnering for første gang. De spilte seg gjennom dagen med gode prestasjoner. Det å spille sammen som lag i denne type turnering er viktig for dem. Det er bra at vi har flere juniorspillere enn på en stund. Men det er to utfordringer. Tilveksten er ikke stor og tiden går for fort.
Vi startet og avsluttet rankingsesongen i Frognerparken. Som de forrige år stiller det 60 færre spillere til avslutningen enn det gjorde på Sesongåpningen. Det er vel kanskje ikke greit. Noe av den labre deltagelsen i denne siste turneringen henger litt, men ikke så mye, sammen med at flere av de mest markante spillerne var med på en turnering i Nederland. Det var et valg jeg regner med ikke var helt gjennomtenkt.
Det norske petanquemiljø har tre innendørshaller på det sentrale Østlandet. Her fra Sinsen i Oslo.
Hva med framtiden? Vi får satse på at rankingen blir en årsranking. Vi har mange fine kalde måneder som ligger der ubrukte og klare for rankingturneringer. Norsk petanque trenger aktivitet om vinteren. Spillerne setter pris på aktivitet hele året. Det er hallene i Vestby, Oslo og Holmestrand eksempler på. Petanquespill er et godt alternativ til skiløypene.
Det er bare å se fremover. Vi gleder oss til 2013.
Lars Bentsborg
Les også Bentsborgs rankingtanker (del 1) og (del 2). - En stor takk til Lars for hans tanker, vennlige sleivspark og refleksjoner over sesongen 2012!
Foto: Ulf Lundby / petanque.no