Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

Sjefen over alle norske petanquespillere er Signe Hovind, leder for styret i Norges Fleridrettsforbund, seksjon Petanque. Hun spiller, lever og ånder for petanque: - For meg er petanque blitt en livsstil, og en idrett som skyver de fleste andre fritidsbeskjeftigelser i skyggen, uttaler Signe i dette intervjuet.
- Nå som det er gått ett år siden du tok over roret som øverste leder for petanque i Norge, hva er dine refleksjoner?
 
Det har vært et spennende og travelt år. Man setter seg vel alltid mål om å rekke over mye mer enn det man greier, men ”Rom ble ikke bygget på en dag”, så det er bare å stå på. 
 
Min første tanke ved et tilbakeblikk på fjoråret er vel at vi har mange av de samme utfordringene som vi har ”slitt med” i de siste 15 årene av seksjonens (tidligere forbundets) historie. Veksten i antall medlemmer må vel bare bekjennes å være langt lavere enn hva vi håpet på. Vi får riktignok nye spillere og nye miljøer, men samtidig greier vi ikke alltid å holde på de ”gamle” spillerne. Men utfordringer er til for å overvinnes! En del tidligere svært aktive spillere er kommet tilbake på arenaen i 2011, og jeg føler at en ny vind blåser.
 
Petanquemiljøene på Vestlandet er i god vekst, og i år blir det arrangert rankingstevne i Bergen for første gang. Jeg håper mange tar turen over fjellet i juni – det er en vakker reise og et flott reisemål med mange hyggelige petanquespillere, og ikke minst, det er viktig for Bergen Petanque Klubb at vi kommer og støtter opp om arrangementet!
 
- Du hadde vært involvert i styre og stell over så lang tid i flere roller, og visste godt hva du gikk til da du svarte ja til å bli leder. Hva var det som fikk deg til å svare ja til en slik jobb og ble det slik du forventet?

At jeg sa ja til en slik jobb er vel kanskje fordi jeg er dårlig på å si nei (er jeg i hvert fall blitt fortalt). Spøk tilside, - Jeg takket for tilliten og følte det som en utfordrende og morsom oppgave. Det har vært et lærerikt år! For meg er petanque blitt en livsstil, og en idrett som skyver de fleste andre fritidsbeskjeftigelser i skyggen. Jeg hadde jo noen år i seksjonsstyret med i bagasjen og således noe erfaring fra hva som rører seg i seksjonen og ”styrerommet”, allikevel hender det nok at oppgavene kan gå ut over nattesøvnen. Men, etter hvert blir man jo bedre på å delegere, og da blir alt så mye enklere! Heldigvis er vi et styre sammensatt av mennesker med ulik erfaringsbakgrunn, og det føler jeg som en styrke når vi diskuterer ulike temaer som kommer opp i styremøtene. Og vi har så mange positive og hjelpsomme medlemmer rundt i klubbene som står på, bare vi ber om hjelp i ulike sammenhenger. Vi har nok av arbeidsoppgaver og jeg håper og tror at vi kan få til en positiv, ny giv ute i klubbene, samtidig som vi jo også arbeider med nye miljøer.
 
Bildet: Signe Hovind og Ingela Eriksson under Nordisk Mesterskap i 2011. Signe hadde styringen arrangementsmessig og spilte samtidig på det norske førstelaget for damer. Det var derimot Ingela som sjef for den svenske troppen som stolt tok i mot trofee for beste nasjon.

- Hva er det du selv får igjen for all den frivillige tiden du legger ned administrativt for petanque?

Jeg føler at den administrative delen av petanquearbeidet er lærerik og energigivende både når det gjelder norsk petanque, men også med hensyn til kontakten med de andre nordiske landene og det internasjonale samarbeidet for øvrig. Det er mange nye problemstillinger å forholde seg til – mye spennende arbeid, selv om man selvfølgelig noen ganger også skulle ønske at man hadde litt mer tid til andre ting, - men det går fort over. Spesielt hyggelig er det med alle positive innspill og tilbakemeldinger fra medlemmene.
 
- Det er vel fra tid til annen tema som ikke er like behagelige, og som du og seksjonsstyret må behandle. Er det mye av dette? Og hva er det som eventuelt er gjengangere?
 
Vi har så langt i min periode som leder i seksjonsstyret vært skånet fra å måtte fatte ubehagelige avgjørelser. Selvfølgelig vil man aldri kunne gjøre alle til lags. Men jeg tror at det å være lydhøre og også forsøke å ta tak i et eventuelt problem før det vokser seg stort, må være veien å gå.
 
- Du er leder for den minste seksjonen i NFIF, hvordan samarbeider seksjonsstyret i petanque med styret i NFIF? Og hva mener du vi som liten idrett får ut av dette samarbeidet?
 
Jeg oppfatter takhøyden i styret i NFIF som god. Man er lydhør for de ulike seksjonenes utfordringer, og i stor grad interessert i å lære av hverandre. Det er også en stor styrke at så mange i styret i NFIF har en lang fartstid innen forskjellige organer i norsk idrett, og at flertallet av styrets medlemmer var med under dannelsen av forbundet, og har fortsatt arbeidet med å utvikle forbundet. Personlig føler jeg meg veldig fersk som fast varamann for vår styrerepresentant Rolf Hermansen, men nytt av året er at varamennene også møter på alle styremøtene. Slik får man ta del i styrearbeidet fortløpende. 
 
Som en forholdsvis liten seksjon i idrettslig sammenheng tror jeg det er viktig for oss å ha gode samarbeidspartnere i det daglige arbeidet, og som vi kan ha verdifulle meningsutvekslinger med, til tross for noe forskjellige idretter. Rent administrativt har vi jo også en god løsning ved at vi har en idrettskonsulent ansatt på heltid i samarbeid med Boccia og Teppecurling.
 
- Det er en ny satsning for våre beste med landslagstrener og samlinger, hva er motivet bak denne utvidede satsningen?

Hovedmotivet bak satsingen på landslagstrener og samlinger er vårt ønske om over tid å få utviklet spillere på et høyere internasjonalt nivå. Norske landslagsspillere har jo gjennom tidene absolutt glimtet til med flotte prestasjoner, men det er vel i størst grad bølgedalene som har vært kjennetegnet.
Men det å få en landslagstrener er ingen lettvindt vei til suksess. Det er til syvende og sist den enkelte spillers motivasjon og vilje til trening, og atter trening, som vil være utslagsgivende. Jeg håper og tror at det er en motivert gjeng som har meldt seg på til landslagssamlingen i Lindome nå i slutten av måneden, og at landslagstreneren finner et materiale han føler det er greit å bygge videre på over tid. Ikke minst håper jeg at litt blest omkring satsingen også øker treningsiveren hos resten av klubbenes medlemmer.
 
- Som en av de mest erfarne landslagspillere på damesiden, har du noen tanker om hvordan vi skal få flere damer til å satse på petanque på toppnivå?
 
Vi må selvfølgelig ha damene med på banen i utgangspunkt, men for videreutvikling og lyst til å trene tror jeg det ligger et visst ansvar hos gutta også. Ta med jentene/damene på laget! Tror nok en del jenter/damer føler seg underlegne og ville vokse på å få spille mer på mix-lag. Håper også at landslagssatsingen kan ha positive ringvirkninger og få med flere kvinnelige utøvere som vil satse på trening og konkurranser.
 
 
- Samarbeidet mellom klubber og seksjonsstyret, er dette noe som kan forandres til det bedre?
 
Informasjon kan man vel alltid bli bedre på. Det gjelder ikke bare fra styret og ut til klubbene, men også med hensyn til tilbakemelding fra klubbene til styret, både med ris og forhåpentligvis litt ros. Men her synes jeg det er på sin plass å gi en stor honnør til web-redaksjonen bak petanque.no – de har gjort petanque mer synlig både for våre medlemmer, men ikke minst for nye interesserte.
 
- Utviklingen av norske mesterskap har vært diskutert lenge i miljøet, kan du si noe om styret sine tanker om dette tema? Hvilken prosess og eventuelt tempoplan har dere for endringene?

NM utviklingen har lenge vært på dagsorden og styret er i den gjeldende handlingsplanen pålagt å komme med utviklingsforslag.
 
På årets klubbledermøte la styret frem alternative løsninger til utviklingen av NM. Det var mange synspunkter på nye klasser, utvidelse over antall dager, endring av tidspunkt for NM, deltakeravgift, med mer. Høringsforslag vil bli sendt ut til klubbstyrene med det første, hvoretter styret vil fatte en beslutning for NM-arrangementet i 2013.
 
Et tilbakevendende problem med avviklingen av NM er jo de mørke august-kveldene. I år går som kjent NM av stabelen allerede i juni som en forsøksordning. Vi har vel som mål og i hvert fall skyve NM-helgen/-uken inn i juli-måned, nettopp for å ha dagslyset med oss lengst mulig.
 
På bakgrunn av at vi faktisk ikke har hatt noen vesentlig økning i medlemsmassen de senere år, er det vel også et spørsmål om hvor raskt vi er modne for å utvide NM-helgen i vesentlig grad. Men at det er rom for i hvert fall noen nye disipliner var det ikke tvil om på ledermøtet, og dermed også oppslutning om å utvide NM til fire dager.
 
Man må jo i forbindelse med utvidelse av NM-helgen også se hen til i hvilken grad klubbene har mannskap til å ”betjene” et NM-arrangement over flere dager, og det vil selvfølgelig være nødvendig med en stadig evaluering av mesterskapsgjennomføringen.
 
- Et annet tilbakevendende tema er vekst for vår idrett både i antall medlemmer og klubber, hvordan går dette arbeidet slik du ser det?
 
Her må vi bevisstgjøre klubber og medlemmer, stille opp med midler og kunnskap så man får tatt bedre vare på eksisterende og nye medlemmer. Personlig har jeg mer tro på at man skal vokse ved å ta med en venn/bekjent enn de store vervekampanjene. Hvis alle verver én ny spiller er vi jo plutselig dobbelt så mange!
 
Men, vi skal selvfølgelig stadig forsøke å henvende oss til nye miljøer, dette være seg ”firma-events”, invitasjon til interesseorganisasjoner og lignende. Det er veldig mange rundt om i Norges land som har et sett kuler liggende, men som rett og slett ikke er klar over at det drives organisert petanquespill her til lands. 
 
Og den dagen vi kan tilby petanque som en helårsidrett (at vi med andre ord har fått en innendørshall av en viss størrelse) tror jeg mye vil løsne av seg selv i forhold til vekst i antall medlemmer. Da vil den sosiale tilhørigheten til petanquemiljøet kunne dyrkes året rundt.
 
Bildet: Både Signe Hovind og Fabian Stang er sjefer, og begge har petanquekuler...
 
- Vi er så heldige å ha et styre der flere er aktive spillere og med det mye ute og spiller på turneringer, hva mener du det har å si for arbeidet seksjonsstyret utfører?
 
Jeg tror at nærheten til spillet, og derved andre petanquespillere er viktig for styrets arbeid. Vi møter spillerne på banen og mottar mye input til arbeidet i styret.
 
- For egen del har du vært med på landslaget utallige ganger også de senere år. Hvilke ambisjoner har du nå med tanke på fremtidig landslagsspill?

Etter fjorårets gode opplevelser med landslagstrener er ambisjonene absolutt tilstede. I år er det 20 år siden jeg deltok første gang med Norge på ryggen under Nordsjø-mesterskapet i England. Den gangen hadde vi nok timevis med kulekasting i løpet av sesongen, men jeg føler nå at treningen er blitt mye mer bevisst. Selvfølgelig er ikke det noen garanti for at man kommer lenger på turneringene, motstanderne trener jo også, men man kan i hvert fall tape med stil (hvis man skulle være så uheldig når det virkelig gjelder). I år er det EM for damer i Gent, og det hadde vært veldig moro å få delta i det mesterskapet. Jeg er jo også gammel nok til å delta i kvalifiseringen til det første EM for veteraner, og gleder meg til å delta i kvalifiseringen sammen med Maija Juva og Ståle Baksetersveen. Men det er nok mange godt voksne petanquespillere som har lyst på en Danmarks-tur i august...
 
- Du har lenge vært i styret for Norges eldste klubb som i 2012 feirer sin 30-årsdag. Hva betyr klubben for deg og er det planlagt noen feiring av jubilanten?
 
Oslo Petanque Club og dens medlemmer betyr veldig mye for meg. I 22 år har dette vært klubben i mitt hjerte, her har hele familien vært engasjert og blitt en del av et fantastisk miljø med spillere fra alle verdenshjørner. Mange av de som lærte meg ”knepene” da jeg kom med i klubben spiller like ivrig fortsatt, og jeg har fått venner for livet. Jeg, og resten av klubbens medlemmer, savner selvfølgelig vår kafé (nå som Frognerparken Café ikke lenger er driftet av ivrige petanquespillere som gjorde kaféen til en institusjon i norsk petanque, blant annet gjennom den årvisse Café-Cup’en). Mange petanqueopplevelser er delt ved bordene på Frognerparken Café i sene sommerkvelder, etter kulekasting i ”verdensklasse” på stiene omkring i parken. Noen stor junioravdeling kan vi ikke skryte på oss i OPC, men vi har mange ungdommelige veteraner. En av våre ivrigste deltakere på Onsdagsturneringene har rundet de 80 for flere år siden! 
 
Litt reklame for Onsdagsturneringen får jeg vel lov å ta med her? Det er i år 20 år siden noen ildsjeler (stadig ildsjel) i klubben tok initiativ til en uformell petanque-konkurranse i Frognerparken, turnering hver onsdag, åpen for alle, også helt ferske spillere, ja kanskje nettopp dem. Det er mange erfarne spillere som har fått sin første kule-leksjon på en helt alminnelig onsdag ettermiddag i Frognerparken. Så bare snøen forsvinner er vi klare for en ny sesong, stadig med samme startkontingent – 20 kroner. 
 
- I anledning jubileumsåret planlegges det jubileumsturnering i juli måned, og kanskje noe annet også står på programmet? 

Dette kommer nok det nye styret i klubben eventuelt tilbake til. Jeg takket faktisk for meg som styremedlem i Oslo Petanque Club på årsmøtet i mars, for å ha fullt fokus på arbeidet i seksjonsstyret, samt ha litt mer tid til egen trening, i en petanquesesong med mange sportslige utfordringer.
 

Tusen takk til Signe Hovind for intervju, og mest av alt for hennes utrettelige innsats for norsk petanque!