Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

Norge VM 2011

Vi oppdaterte så godt vi kunne underveis i Dame-VM 2011. Med kun SMS-kommunikasjon til hjelp ble det ingen lange brev hjem, det ble sparsomt med opplysninger og manglende bilder. Caroline Hovind-Sande fra Norges landslag gir oss i denne oppsummeringen alt vi manglet og savnet, og litt til!


Fire reiseglade damer satte torsdag kursen for Kemer, Tyrkia, og årets Dame-VM.   Turen til Antalya Airport gikk knirkefritt; men så... . Vi skulle busses sammen med troppen fra Libya, og skulle bare vente "15 more minutes" på dem før vi kunne dra. 15 minutter ble til nesten tre timer, og deretter gikk turen gjennom nattemørket til hotellet. Der ventet en stuptrøtt Jack som velkomstkomité.

Vi dro ned såpass lang tid i forveien at vi hadde tid til å avklimatisere oss (ikke behov for vanter, tykk jakke eller skjerf her, nei) og å få testet ut baneforholdene. Jack hadde lagt opp til fullt program alle dagene frem til VM-start, så allerede dag nr. 1 var det tidlig opp og ned til frokost. Etter å ha testet diverse rariteter på buffeten, var vi klare for å kaste de første kulene på tyrkisk jord. Vi dro til banen, og der... var det ingenting! Kun grus: ingenting som tilsa at det skulle være VM her om tre dager

should be carefully monitored. viagra online FOLLOW-UP.

. - Men, vi trenger jo ikke tribuner for å finne formen! Kemer ligger omkranset av høye fjell, og allerede første kvelden så vi det som kan komme til å bli en utfordring; allerede 18.15 nærmer solen seg fjelltoppene, og 20 minutter senere er det mørkt.

Søndag var dagen før dagen, men også Jack og Karins bryllupsdag. "Sjefen" hadde gitt oss treningsfri på formiddagen, slik at vi fikk ordnet gaver. Karin fikk smykke, og Jack fikk skikkelig kapteins-lue. Dermed var hans bankettantrekk i boks!

FIPJP-kongressen mandag morgen ble avsluttet med trekning av VMs første runde; Norge møter Madagaskar!

Regnfull VM-start

Vi kom oss til banen, og så.... så kom regnet!! Dette hadde våre tyrkiske verter helt klart ikke tatt høyde for, så i mangel av paraplyer (for det hadde vi ikke pakket med oss selv heller), ble det rett og slett en koselig (?) stund under tribunene for de fleste nasjonene. Etter mer enn 90 minutter med regnvær begynte våre konkurrenter fra sydligere strøk å se litt smånervøse ut. Vi tenkte bare "Advantage Norway!"

Da mer eller mindre hele banen sto under vann ble dagens runde kansellert og programmet endret til åpningsseremoni. Denne ble avholdt trygt og godt inne på hotellet, før skytterne skulle tilbake for første runden av skytekonkurransen.

Jack hjelper Lisbeth i VMs skytekonkurranse

I norsk vær (mørkt, kaldt, mye vind) skjøt Lisbeth 17 poeng. Hovedpersonen selv gikk til sengs uten å vite om dette ville holde, mens mamma og jeg ventet spent på Jack, og han brakte med seg det glade budskap; Lisbeth er videre!

Da vi endelig kunne få startet vårt VM skinte solen. Sol eller ikke; Madagaskar ble et par nummer for store. USA var neste land, og der fikk vi vår første seier. Siden tyrkisk nett-tilgang er lite stabil ble alle resultater sendt på sms til de der hjemme, og det var mange oppmuntringer og gratulasjoner som tikket inn etter vår første seier. Etter to kamper hadde vi nå blitt litt mer vant til å spille på tid, men dessverre så hjalp ikke dette nevneverdig mot Singapore. Disse damene slet vi mot, og fikk ikke mer enn ett poeng om gangen. Det holder ikke mot en såpass god motstander, og vi måtte se oss slått.

(Se alle lagbilder)

Dagens siste kamp var mot Sveits; en kamp som skulle vise seg å bli mer avgjørende enn hva vi visste på forhånd. Hele tiden hadde vi ledelsen, men etter litt krangling og en feil dommeravgjørelse ledet vi kun med ett poeng før siste grisekast. Mamma hadde stålkontroll og avsluttet med en strike. For å være på den sikre siden tok vi det ene poenget, og feiret seier 9-7.

Med to tap og to seire ble det Coupe des Nations; kun noen få scorepoeng skilte oss fra A-sluttspill. - Men vi jublet vi; da speakeren fortalte at Norge og noen land til var direkte klare for 8. delsfinale, mens resten (deriblant Sverige, Danmark og Finland) måtte spille kvalifisering.

Lisbeth skulle nå skyte andre runde, mens først; alkotest! (det er det ikke mange spillere i Norge som kan si at de har vært igjennom på banen) 17 poeng igjen skulle vise seg å bli i snaueste laget.

Onsdag var det tidlig opp. Første kamp mot England og vi vant!!!!! Hurra! Både Sverige og Danmark røk ut i denne runden. Neste kamp var mot Tahiti; de ble ett par nummer for store, og vi kom med dette på 5 . plass i Coupe de Nations.

Norge vs Tahiti

Det er vanskelig å være altfor misfornøyd; helt nytt lag og lite spill sammen i år. Allikevel, litt snørr og tårer kom jo, vi var jo bare to seire unna en finale! En bedre tyrkisk lunsj hevet humøret betraktelig; for både spillere og trener.

Vi var klare for å heie frem Tunis i finalen. De slo Thailand, og i Coupe slo Tahiti Italia. - De som slo oss ut gikk jo hen og vant hele greia, det hjalp litt på selvfølelsen!

Banketten var ingen høydare. Vi måtte spise på forhånd, og så ble alle samlet foran scenen der det hver kveld var russisk underholdning av varierende kvalitet. Etter en DJ Dan-inspirert premieutdeling var det offisielle VM over. Vi feiret oss selv og de andre sammen med de danske piger, og Jack fikk endelig bruk for bryllupsgaven sin.

Caroline og Jack

Vi hadde en særs hyggelig tur, og med tre seire og tre tap skal vi vel ikke være altfor misfornøyde, selv om jeg personlig vet at jeg kan så mye mye bedre enn det jeg fikk vist. For egen del er VM en enorm motivasjon til neste års EM, og etter møtet med banen i Kemer er det nok mange som neste år ønsker å reise til Belgia for å bevise at man kan enda bedre.

Caroline Hovind-Sande