Lars Bentsborg har gjort seg betraktninger rundt tilstanden i Petanque-Norge, halvveis i sesongen.

Ranking tanker – midt i sesongen – 2011

Ja, da har vi kommet et godt stykke ut petanquesesongen 2011. Vi er litt over halvveis, og vi står der midt mellom vår- og høstsesongen. Funderer på denne varme sommerdagen over om ikke dette egentlig er en sommeridrett. Og syntes det er litt pussig med denne dødtiden i juli. Vi står midtvinters i våre innendørshaller og lengter etter sommer og varme. Vi arrangerer turneringer i slutten av april og i begynnelsen av september, mens det er tilnærmet turneringstomt i juli. Juli skulle i mitt hode være den store petanquemåneden. At noen er bortreist på ferie kan da ikke være et argument for en slik stillstand.

Men nok om det. Det er uansett tid for litt oppsummering. Og det er en tid for å se fremover mot resten av sesongen. Bruke mine ervervede erfaringer og kvalifikasjoner til å si noe om hva som kan komme til å skje.

Det som har vært

Først vil jeg sveipe innom det som har vært. Det har vært mye moro og mye spenning. For det har vært mange høydepunkter så langt. Det hele startet opp en fantastisk 2. påskedag. Strålende sol og mye folk omkranset den historiske deltagelsen i Frognerparken. Rekorder ble satt. Det har ikke før eller siden vært så mange konkurrerende lag i en trippelturnering, som er en del av Norgescupen og NM er her inkludert. Denne starten håpet vi alle skulle gi en virkelig flyt videre gjennom sesongen. Og det har det vel til en viss grad gjort. Det har vært ganske bra med spillere og lag i mange turneringer. Men det har aldri vært i nærheten av åpningsturneringen. Hvorfor reduseres oppmøtet gjennomgående med 50 %, sett i forhold til sesongpremieren? Det er kanskje ikke en gåte, men det er jo interessent. Det hadde vært spennende om en annen arrangør fikk åpningsturneringen et år. For å se om spillested er en avgjørende faktor. Men det er skummelt å rokke ved tradisjoner. Så vi kan vel la den ideen bli liggende i denne lille artikkel

. Frognerparken og 2.påskedag er synonymt med suksess og oppstart..

Turneringskarusellen flyttet seg videre til alltid så vennskapelig Valle, hvor Marius Wang fra Follo debuterte på toppen av lista, sammen med vår evige prestatør Larry Young. Sirkuset reiste videre til Hølen, der banen er litt vanskeligere. Og gledelig var det å se at teknikk vinner. Holmestrands Ståle Bakseterseven og Roger Johansen løftet seg til seier. Her nyttet det ikke å komme med ”Vestbyhallkast”. Snakket med disse to kjekke gutter, de har trent mye på det de gjorde.

Frisco Cup i midten av mai viste at landslagene våre i åpen klasse var i rute. Dobbelseier ble det for de to lagene som senere på sommeren kom på pallen i Nordisk. 2.juni tapetserte Østkanten pallen i plankebyen. Fredrikstad viste seg fra sin beste side.  Førsteplass og annenplass. Sølvvinnerne var dog forsterket med OPC-spilleren Jean Jacques Razaka. Vakre Oscarsborg regnet bort og ble en noe trist affære. Dette er jo ellers et av våre store høydepunkter, når petanquespillere i Norge drar på båttur. All ære allikevel til vinnerne Tomas Finnè, Halmstad, Kari-Lill Arnesen og Espen Hallen fra Follo. Veldig hyggelig at alltid imøtekommende Espen debuterte som vinner. Regnet forsvant til dagen etter, da solen kastet lys og varme over idylliske Holmestrand. Mange lag og mye moro.

”Høydepunkthelgen”

Og så kom vi til et av årets store høydepunkter. UAB Challenge. Det kanskje hyggeligste og mest inspirerende i år skjedde denne dagen. Petanque-Norge gjenutvidet seg (Stavanger deltok for mange år siden) fra Østlandet og fikk inkludert Vestlandet, helt på ordentlig. For første gang deltok Bergen i en rankingturnering. Det skjedde på en solfylt dag i juni. Fire spillere satte seg i bilen og kjørte over fjellet for å delta i Uab 12-timers Challenge. På denne festdagen fikk de se Frognerparken og norsk petanque fra sin beste side. Challenge var første delen av turneringspakka til Østkanten. Dagen etter var det Masters. En trippelturnering basert på fjorårets Norgescup, i en slags kombinasjon med invitasjoner. Mange svenske lag og et lag fra York hadde tatt turen til Frognerparken. Og de la igjen mye ros, glede og godt spill. Mange godord legger jeg igjen også. Dette var virkelig moro. Og så var det så god mat.

Moro er også klubbturneringen Badedammen, denne mini-Andedammen, arrangert etter prinsippene fra den nedlagte Norsjøturneringen. Dette er ikke rankingturnering, men syntes denne turneringen er verdt å skrive noen ord om. Trist og skuffende var kanskje oppslutningen. Initiativet fra Økern krever respons fra hele petanque-Norge. Meningen er at dette skal bli noe større, etter hvert med svenske og andre utenlandske lag. Så dette synes jeg klubbene kunne prioritere i sine planer. Vil fremheve OPC som klarte ved hjelp av Kitta Møller, Valle, Reidun Johansen, Valle og Morten Sørensen, Drøbak, å stille med to tropper. Så de fortjente seieren som det ene laget sikret seg. Synes klubbene må kunne prioritere dette neste år, så støtter vi klubbkonkurransetiltaket. Men det er kanskje for mange små klubber. Disse må kanskje slå seg sammen til større enheter. Vi trenger ordentlige enheter med god organisasjon.

Litt mer om det som har vært

Tilbake til rankingturneringene. I Son ble det nok en seier til Benny Bel-Lafkih. Han spilte her sammen med en spiller som debuterte på landslaget for et kvart århundre siden, OPCs Morten Torp. Siste turnering så langt er Økern Mix. En hyggelig turnering, men som ikke har noe som rankingturnering å gjøre. Det er en klausul ved turneringen, som ikke gir like muligheter for alle. En av spillerne må være en kvinne. Dette betyr at en tredjedel av alle norske lisenser skulle være i kvinnehender. Og det er det ikke. Denne turneringen kan heller få være en kuriositet. Alternativt åpne for juniorer og veteraner i mixen, for å se om man da kommer til en tredjedel av alle lisenser.

Ellers kunne landslagskvalet bli en rankingturnering. Her kan alle stille opp. Og hvilken turnering dette er. Minnes kvalifisering for noen evigheter siden med 21 lag. Fantastisk moro og et høydepunkt for norsk petanque. I år var det med ti lag. Det var spenning til siste kule var kastet, bokstavelig talt. Gratulerer til OPC-laget Marius Breimo, Toni Manzano og evigunge Leif Høgberg . Velfortjent.. God reklame og en stimulans for idretten vår.

Husker vi en gang tenkte å legge ned kvalifiseringsturneringer til fordel for uttak. Dette kunne satt dype spor og skapt splittelse i det lille miljøet. Kanskje er noen for uttak i dag også, men jeg benytter pennen til å advare mot det. Alle ”vet” hvem som blir tatt med og hvem som ikke blir tatt med . Og det kan bli mye snakk om ”tryneeffekter” og at de som skal representere må spille ”riktig” petanque. Eldre spillere, trillere og raspere vil nok ikke bli invitert inn. I lille Petanque-Norge mener jeg alle må få sjansen til å delta i landslagsspill. Det er lærerikt og stimulerende for alle. Skulle man tenke annerledes kunne denne artikkels hovedtema, ranking, blitt lagt til grunn for landslaget. Eller at halve laget ble tatt ut og resten kvalifiserte seg. Mange måter å tenke rundt dette på. Men hovedpoenget mitt er at alle må ha en mulighet. Forskjellene på norske spillere er ikke så store at det skulle være opplagt hvem som skal tas med. Uttak kan bli risikabelt og det kan koste.

Og vi har arrangert Nordisk Mesterskap. Et høydepunkt ble det, både spillemessig og arrangørmessig. Strålende ramme rundt det hele og veldig sterke norske prestasjoner. Sølv og bronse i åpen klasse viser at det er mye som er mulig.

Bergen og Vika – Arrangører neste år?

Bergen og Vika Petanque Klubb i Stokke arrangerer sine lisensfrie turneringer. Hovedfokuset er rekruttering har jeg skjønt, men tiden er vel snart inne for rankingturneringer. Og litt mer til Bergen. Jeg mener denne byen og klubben med de driftige mennesker er klar for større oppgaver. Hva med å arrangere NM innen noen få år? Ville ikke det bli et høydepunkt? Med alle de tilreisende boende på samme sted over en lang helg med moro og spenning. Så Kenneth og kompani; hva tenker dere om det?

Hvem blir beste spiller?

På spillerrankingen er det tredoblet Østkanten. Benny Ble-Lafkih leder an foran Ole Haagensen og utlånte Lars Bruu. Dette er helt som jeg vurderte forut for sesongen. Hvem av disse tre som vinner gjenstår å se. Det skal deles mange poeng ut i NM og her tror jeg avgjørelsen vil falle. Om de velger spille sammen er det Benny som vinner. Velger de å splitte seg opp blir det mer spennende. På fjerdeplass ligger Jean Jacques Razaka fra OPC. Jakki har hatt en god sesong med mange gode resultater. Spennende vil det bli å se om han klarer å spille seg inn på pallplass. Disse fire spillerne ligger et stykke foran oss andre.

Det er gjevt også å bli blant de åtte. Man vinner da en mulighet til å velge et lag til neste års Masters. Her kan mange komme. Det er fire plasser å slåss om, så det er bare å klinke til. Vi får håpe at Maija Juva som første kvinne blir blant de åtte som kan velge seg et lag. Kvinnene har gledelig nok slått bedre fra seg i rankingturneringene i år. I fjor var det bare to kvinner inne blant de tredve beste på rankingen. I år er det i skrivende stund dobbelt så mange. Og tre av disse snuser på Mastersinvitasjon . Så la meg tippe på at en kvinne kommer inn blant de åtte og fire forblir blant de tredve.

Ellers er det verdt å nevne at Økerns landslagsspillere nok skuffer litt i rankingen så langt og en av forhåndsfavorittene deltar ikke i det hele tatt, OPC sin kanon Thieu Cong Bo.

Et lite hjertesukk

Så klarer jeg ikke å dy meg. Vi har et system der man kan stryke de to dårligste resultatene på rankingen. Dette er dypt urettferdig og det forundrer meg at det ikke har blitt gjort noe med dette systemet. To spillere har rankingpoeng i alle rankingturneringer. Det er Benny Bel-Lafkih og Jean Jacques Razaka. Imponerende i seg selv og det kunne vel heller blitt noen bonuspoeng for lojaliteten til disse to gutta. Andre spillere kan stryke to ganger de har vært uplassert, ikke fått et eneste poeng, eller to ganger de ikke har møtt opp. Dette rimer ikke med min rettferdighetssans og det rimer heller ikke ønsket om å stimulere til deltagelse. Vi er en veldig liten idrett og vi trenger bare stimulerende tiltak.

Ser vi på Razaka, så må han stryke sine to svakeste poengsummer. Til sammen er det fire poeng. Det vil si at han er fire poeng lenger bak medalje, han ligger i skrivende øyeblikk på fjerdeplass. Og han får Robert Pettersen, som innehar femteplassen, nærmere seg. De to som ligger på medaljeplass, Bruu og Hågensen, og Pettersen har allerede fått strøket to turneringer de ikke har deltatt i. Dette gjør det vanskeligere for Razaka å få medalje. Han må i alle fall fortsette å ta poeng i alle turneringene. Eller han kan jo legge på sofaen og få igjen sine fire poeng, og se om det er nok til å kapre en medalje. Men det er det trolig ikke. Det er et lite ran vi er vitne til.

Østkanten suverene i lagkonkurransen

Lagkonkurransen har gått akkurat som jeg forutsa. OPC har blitt dyttet ned fra tronen. Østkanten har overlegent og veldig fortjent tatt over plassen som Norges ledende klubb spillemessig. Noe av forklaringen ligger i en reduksjon av poengplukkere i OPC. Lars Bruu sin poeng går dette året til Østkanten. Bo spiller ikke i år og mange av de andre gamle poengplukkerne, med Mohamed Zahri i spissen, spiller mindre turneringer. Lars gir fort 50 poeng begge veier og Bo det samme. Dette er til sammen 150 poeng, som er mindre enn det Østkanten leder med. Økern vurderte jeg som største utfordrer til Østkanten. De ligger på en fin annenplass langt bak Østkanten.

Dette er avgjort med tanke på seier. Det må bli Østkanten og det er så fortjent. Deres dominans på spillerlista reflekteres i klubbrankingen. Det blir spennende om de to neste plassene. Det ser ut som om Økern, OPC og Holmestrand skal slåss om medaljene. Økern vil nok stikke av med den nest gjeveste plassen. Og dette har tilvekstene Maija Juva og Larry Young, som begge i fjor var i Petancamigos, mye av æren for. De har tatt mange poeng i år. Follo er i nærheten av de fire store, men mangler litt ennå. Øvrige klubber i Norge blir for små eller ubetydelige.

Ingen nye norske klubber har kapret sine første rankingpoeng så langt. Men det er bare å vente på NM. Bergen stiller da sterkt opp og det ville være en stor glede om de tok sine første poeng. Mange utenlandske klubber er inne på klubbrankingen og spillerrankingen. Vi har hatt besøk fra Sverige og England. De teller ikke inn, det vil si de får ikke plassering, men de registreres. Uoffisielt ville Coccinelle fra Sverige ha ligget på sjetteplass. Beste utenlandske spiller er også svensk, norgesvennen Tomas Finne. Han ligger på en kjempefin åttendeplass.

Til sammen har 106 spillere tatt poeng. Det er ganske mange. I de to foregående år tok henholdsvis 110 rankingpoeng i 2010 og 111 i 2009. Kanskje slår vi rekorden fra 2010 i år. Ønsker der alle en fortsatt god sommer og håper dere blir fornøyd med kommende poenghøst.

Lars Bentsborg, 02082011

• < Forrige
• Neste >