Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

Kvalifiseringen til høstens landslag er over, og vi kan med dette presentere Norges lag i henholdsvis EM for herrer og VM for damer. To av våre nye landslagsspillere debuterte for mange år siden som juniorer. Endelig kan de atter en gang i kle seg norske landslagstrøyer. - Men hvem ble det egentlig...? 

(Artikkel fra dag 1 av kvalifiseringen)

Allerede etter søndagens første kamp var ett av tre potensielle kvalvinnere ute. Ronny, Trond og Tom slo Ole, Andre, Magnus og Benny 13-3. Det ville seg tydeligvis ikke for UAB-gutta i dette kvalet. Også de tre lagene som teoretisk sett hadde en liten mulighet etter lørdag til å greie kvalifiseringen, fikk med dette sin landslagsdrøm knust.

Tony, Marius og Leif vant sin kamp, men med en mindre seier enn Økerngutta. Publikumsfrieriet kom i neste runde, da disse lagene skulle møte hverandre. Praktisk talt en ren finale. Team Tony 13, Team Tom 7. 7 seiere før siste runde. Stort mer spennende kan det ikke bli, men verre skulle det bli.

Team Tony skulle møte klubbkameratene Lars Bentsborg og Jean Jacques med tidligere klubbkamerat Lars Bruu. Dette laget hadde ingenting å spille for, men spillerne ville det tvert om. For en kamp! Lars, Lars og Jean Jacques kjempet med nebb og klør, og Tony, Marius og Leif var tydelig preget av stundens alvor. Nervøsiteten var til å ta og føle på.

Lenger borte var det minst like mye nerver og spenning. Trond, Tom og Ronny skulle spille mot Caroline, Signe og Ellen i siste kamp. Gutta tok tydelig med seg nedturen fra forrige kamp og slet overraskende mye. Jentene på sin side hadde to seiere, og på dette tidspunktet var det klart at de ble det beste damelaget i kvalifiseringen. Det andre damelaget: Kari-Lill, Sandra og Marianne vant i runden før, men hadde bare den ene seieren. Selv om de hadde vunnet i 8. runde og begge hadde endt med to seiere hver, hadde Team Caroline blitt det beste laget grunnet innbyrdes oppgjør. Ingenting å spille for, altså, akkurat som Lars, Lars og Jean Jacques. Ingenting utenom ren prestisje. Slikt kimser man ikke med.

De andre kampene i siste runde ble relativt fort ferdige, men de to viktigste varte og rakk til publikums begeistring. Spenningen var stor, veldig stor. Skulle klubbkameratene knuse Team Tonys EM-drøm? Skulle damelaget knuse Team Toms like store drøm?

Jevn, kamp, kanskje den mest velspilte kampen i hele kvalifiseringen.  En betydelig mengde publikummere flokket seg rundt banen. Man knapt nok turte å puste i frykt for å forstyrre spillernes konsentrasjon. Stillingen var 12-5 til Team Tony, men det siste avgjørende poenget ville seg ikke. Publikum gispet: 12-12.

Det var så stille og anspent at man kunne høre en knappenål dale ned mot grusen.

- Men så gikk det veien likevel. Om kampen frem til da var trøblete, skulle det bare to kuler til for å sikre seier. Lars la først. Ikke helt inntil, men ikke langt unna. Tony forsøkte å legge inn, men misset. Ut av ringen. Dette var ikke tiden for å forsøke et skudd, Tony måtte kaste sin siste kule. Kulen triller, drar med seg grisen og blir liggende inntil. Det trettende poenget skulle vise seg umulig å skyte bort, og Tony ble matchvinner.

Dermed ble det heller ingenting mer å gjøre for Trond/Tom og Ronny som fremdeles spilte mot damene. Det ble til slutt seier, men til ingen nytte. Team Caroline tapte kampen men vant likevel landslagsplassen.

(trykk på bildet for pdf-format)


 

Herrelandslaget

Vi gratulerer Tony Manzano, Leif Høgberg og Marius Breimo som stiller som Norges landslag under Europamesterskapet i Gøteborg, Sverige i august. Med seg tar de Benny Bel-Lafkih, som i likhet med den kvalifiserte trioen gjennom årene har opparbeidet en solid dose landslagserfaring. La oss se litt ekstra på vinnerne av kvalifiseringen:

Marius Breimo
Marius var en av de norske spillere som i starten av åttitallet var i den første norske troppen til et mesterskap. Siden den gangen har han spilt 128 landskamper. Fra NM har han 4 gull, 3 sølv og 3 bronse.

Leif Høgberg
Leif har hele 158 landskamper, og fra NM har han høstet 3 gull, 6 sølv og 4 bronse. En meget erfaren spiller som har gode internasjonale plasseringer.

Tony Manzano
Tony er en meget erfaren spiller med sine 17 juniorlandskamper og 3 gull i åpne klasser samt 3 sølv og 2 bronse. Endelig debuterer en av våre beste spillere på seniorlandslaget.

Damelandslaget

Vi gratulerer Ellen Sanna Andersen, Signe Hovind og Caroline Hovind-Sande som kvalifiserte seg til deltakelse i Verdensmesterskapet for kvinner i Hanoii, Vietnam. Dette finner sted senere i høst, men det råder en viss usikkerhet da arrangørene enda ikke har offentliggjort noe program. Trioen avventer nærmere informasjon før de ønsker å ta en avgjørelse på deltakelse og eventuell fjerdespiller. La oss se på kvalifiseringens tre beste kvinner:

Signe Hovind
Signe er den på damelaget som er soleklart den mest erfarne seniorspiller med sine 175 landskamper. Fra NM har hun 4 gull og 2 sølv og bronse.

Caroline Hovind-Sande
Caroline Hovind-Sande har spilt 4 seniorlandskamper, men har også hele 63 juniorlandskamper. I tillegg har hun ett gull og sølv fra NM og hele 5 bronsemedaljer. Tross sin relativt unge alder er hun en erfaren spiller med masse av petanquekunnskap og rutine.

Ellen Sanna Andersen
Fikk sine første landskamper under Nordisk i år. I NM har hun 1 gull og bronse samt 2 sølv.


 

Juniorene har blitt seniorer

Bildet nedenfor er fra 1996. Nå er de endelig tilbake på Norges landslag. Tony Manzano og Caroline Hovind-Sande kvalifiserte seg i helgen til henholdsvis EM for herrer og VM for damer. – Caroline har fire seniorlandskamper fra før, men EM blir debuten til Tony. Endelig!

“I 1996 stod det nykomponerte juniorlaget under Nordsjø i Leidenschdam, Nederland for det mest oppsiktsvekkende resultatet blant de norske lagene dette året. Laget besto av Caroline Hovind, Tony Manzano og Lars Bruu. Ikke bare vant de like mange kamper (7) som Norge 3, men de slo de svenske bronsemedaljørene fra junior-VM i begge sine kamper. Hadde det ikke vært for total kollaps i den aller siste kampen med tap for England 0 – 13 hadde de blitt det beste norske lag gjennom tidene – uansett klasse.”

Sitatet ovenfor er hentet fra denne artikkelen.