Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

Vi er meget glade for også i år å ha Lars Bentsborg med på laget. I år som i både 2009 og 2010 deler han sine tanker rundt årsrankingen med leserne av petanque.no. I denne artikkelen ser han på sesongen som kommer. - Vi går noen spennende måneder i møte.


Endelig

Vinteren har til de grader sluppet taket. Solen varmer og grusen har tørket opp. I mager og hjerter kjenner vi den våryre følelsen av utendørspetanque. Mye god og hyggelig aktivitet har funnet sted i våre to haller, men nå er vi snart i gang der hvor vi har det som best. Frognerparken ligger der klar for oss til ”Sesongåpningen”, denne tradisjonsfesten som avslutter påsken og starter sommersesongen. Innbydende, og med en ramme, som bare finnes akkurat der. Er alt med oss blir vi i vår petanquemetropol sett på av tusenvis av mennesker. Det er viktig for en liten idrett å bli sett. Arrangøren er optimistisk; de håper på rekordoppmøte. Kanskje kan det komme over hundre spillere denne gangen. Det ville være en kjempestart på 2011, for norsk petanque.

Min oppgave for petanque.no er gjennom sesongen å skrive om det som har skjedd, og komme med noen vurderinger og forutseelser i forhold til terminlisteturneringer og ranking. Da utendørssesongen ikke har startet ennå, er det denne gangen fokus fremover. Men for å se fremover bygger man jo gjerne på erfaringer og historie.

I fjor avsluttet det hele med to klare vinnere; Ole Hågensen ble beste spiller og OPC ble nok en gang beste klubb. Også i år blir det spennende å følge med i rankingen. Og forbundet belønner beste klubb med 5000 kroner. Det har for 2011 kommet nye retningslinjer for å differensiere spillere som kommer på lik poengsum. Regler finnes også, for hvor mange rankingpoeng som deles ut, avhengig av antallet påmeldte spillere. Dette ligger inne på vårt utmerkede nettsted.

Men hvorfor strykes to turneringer fra hver spiller? Det betyr at man ikke trenger møte opp på to turneringer, for de strykes jo uansett. Man kan vel egentlig ikke trekke fra noe man ikke har vunnet. Signalet fra forbundet er, ut i fra min vurdering, at man kan slippe møte opp i to turneringer. For en spiller som deltar jevnt og trutt og som vinner rankingpoeng på alle 17 turneringer, blir straffen fratrekk av poeng vunnet i to av dem. Dette er ikke rettferdig. Og det er ikke riktig signal når vi søker videre utvikling og ekspansjon. All deltagelse synes jeg kvalifiserer til belønning.

Beste spiller

Her er det mange som kan hevde seg. Heldigvis. Helt på topp vurderer jeg at en håndfull spillere har mulighet til å havne.

Favorittene er også i år våre landslagsspillere. Østkantens trauste og lystige gutter vil være der oppe. Tenker da på fjorårets rankingvinner Ole Hågensen, vinneren året før det Lars Bruu og tidligere vinner Benny Bel-Lafkih. Jeg tror at en av disse tre vinner i år igjen. Så Østkanten stikker nok av med spillertrofeet dette året, i og med at Lars Bruu har lånt seg selv ut til Østkanten for et år. Hvorfor det da? Jo de har spilt på seg mye rutine, de trener mer enn alle andre og de deltar i mange konkurranser. De er flinke til å delta internasjonalt. De har Nordisk som målsetting og sikkert kvalifisering til EM, så de må være skjerpet hele veien. Dette tror jeg holder for å nå helt fram.

Hvem kan true Østkantgutta Lars Bruu, Benny Bel-Lafkih og Ole Hågensen i 2011?

Er det noen som kan utfordre dem. Svaret er selvsagt ja. Og jeg har lyst til å navngi to spillere utenfor landslaget først. Den ene er Tomas Finne, vår hyggelige venn fra Sverige. Han hevder seg bra i nabolandet, han jobber i Norge og har funnet veien til Frognerparken. Spørsmålet er hvor mye han kommer til å spille og med hvem han spiller. Forutsetningene hans som spiller er uansett til stede. Og så har vi magikeren Thieu Cong Bo fra OPC. Den beste spilleren noen sinne som har spilt i Norge, bortsett fra en marokkansk verdensmester som jeg husker deltok i Andedammen og kanskje en jeg har glemt, fra vårt eget Nordsjømesterskap i slutten av forrige århundre. Igjen, som med Tomas, det hele er avhengig av om han spiller, hvor mye han spiller og med hvem han spiller. Dessverre har noen rykter nådd meg om at han skal ha en rolig sesong.

Jeg lovet dere en hånd. Der er den. Men jeg vil allikevel stille spørsmålet om andre enkeltspillere kan vinne hele sulamitten. Hva kan en av landslagsspillerne fra Økern få til? Trond Rekdal, Tom Johansen og Ronny Gudmundsen er tre spillere som i fjor slet mer enn forventet. Potensialet er jo der og kanskje kan de få mer betalt i år. De skal representere oss i Nordisk og sikkert forsøke kvalifisere til EM, og det indikerer at de trener. Sistemann i gjengen Roger Støa, beskrevet av annen skribent som ringreven, spiller for mye golf til å kunne hevde seg langt oppe i rankingen. Men skulle han finne ut at golf er kjedelig, så kan han være der.

De åtte – aspiranter for ”Masters”

Det er et mål å bli blant de åtte beste spillerne i Norge. Dette fordi det gir grunnlag for å regissere et eget lag til Norges variant av Mastersturnering. Inn blant de åtte kan veldig mange komme. Kanskje er det så mange som tretti spillere. Er det hold i denne vurderingen kan det bety at vi ikke har så galt nivå. Det betyr i alle fall at vi har en stor bredde på det nivået vi har.

Alle de jeg var innom over kan bli blant de åtte. Østkanten har flere spillere som kan hevde seg, for eksempel Robert Pettersen, Magnus Utgård og Andre Erdal.

Økern har i år fått tilveksten Larry Young. Han markerer seg sterkt i innendørsturneringene. Han spiller mye petanque og han reiser en del for å spille petanque. Han er en meget sterk legger, som også skyter, en konsentrert vinnervilje er der alltid, og jeg vurderer at han tar stabilt med poeng til å kunne havne blant de beste. Det samme gjelder Økernspilleren Steinar Andersen, Norges mest kjente petanquespiller i Norge.

Suverene Bo fra OPC, hvor mye kommer han til å spille i år?

OPC har dominert petanquesporten i 29 år. Det er ikke mindre enn fantastisk. De har alltid spillere som vinner noen turneringer, men de når ikke helt opp i sluttregnskapet. De trener nok for lite og det kan virke som om de kun spiller turneringer. Det holder ikke for å vinne en individuell ranking som går gjennom hele sesongen. Men en og annen OPC spiller vil nok hevde seg inne blant de åtte i år også.

Follo har hentet fram den ene tidligere storspilleren etter den andre i år. Denne gjengen framviser en glede og treningsiver, og på bakgrunn av en enorm rutine, så tror jeg enkelte spillere fra Follo vil hevde seg i årsrankingen. Oddvar Karlsen, Rune Kristoffersen, Kari-Lill Arnesen og Atle Smeby, er noen navn jeg har lyst til fremheve.

Holmestrand og BF-II er de siste klubbene jeg vil trekke fram i denne sammenhengen. De har enkeltspillere som absolutt skal kunne bli blant de åtte. Klubben har mange gode spillere som i fjor markerte seg godt på fjorårets seierspaller. BF-II har Mili Selimovic og Odd Porsmyr, men disse gutta er nok litt ensomme i Fredrikstad og mulighetene svekkes av at de sliter med å danne nok slagkraft i sine lag.

Beste kvinnelige spiller

Norges beste kvinne mener jeg kvalifiserer til en markering. Så herved har forbundet fått et hint.

Vi har en del kvinnelige spillere som i år ikler seg landslagsdrakten. Vi har to kvinnelige landslag som består av åtte spillere. Jeg vet at disse trener en del og at de gjennom vinteren har spilt en del turneringer. Dette er spillere som representerer flere klubber, Økern, OPC og Follo. Jeg har tidligere år forsøkt meg på at beste kvinne kan bli blant de åtte. Men bommet. Så da snur jeg på det hele. Ingen kvinne kommer blant de åtte, men de er blant de tretti som har en mulighet. I fjor var det bare to kvinner inne blant de tretti beste. Det er for tamt. Min vurdering og mitt håp er at det vil være noen flere dette året.

Annemarie Barker ble norgesmester i 2010. Hva skjer i år...?

Den som vinner tittelen årets kvinnelige spiller, må spille mange turneringer og med gode nok lag, for å sanke nok til å stå der som en vinner. En av følgende tre kan komme til å stikke av med det hele; Lisbet Fossen og Maija Juva fra Økern eller Kari-Lill Arnesen fra Follo. Outsidere har vi. Mor og datter fra OPC, Signe og Camilla Hovind, kan nevnes. Det samme kan de øvrige landslagsspillerne fra Økern, mor og datter, Siri og Ellen Sanna Andersen, og Marianne Myrbråten. Og kanskje kan det bli året for Elin Rue eller året da Annemarie Barker slår definitivt i gjennom.

Klubbrankingen

I år gleder jeg meg til å følge denne. Det er på tide at Østkanten stikker av med seieren i år. Jeg tror også de etter hvert har rasket til seg nok spillere for å klare akkurat det. De har Lars Bruu i sin stall for dette året. Han skaffet i fjor OPC 52 poeng. Hadde han spilt for Østkanten 2010 ville forskjellen mellom de to klubbene vært 104 poeng mindre. Det ville ikke vært nok, men det ville vært tett mellom klubbene. Det er usikkert om hvor mye Bo spiller i år, det er signaler på at det blir lite, så jeg tror at OPC i år ikke vinner klubbrankingen. Det hjelper ikke at klubben har fått noen rustne voksne herrer fra AMI.

Økern har fått AMI sine to mest aktive spillere, Maija Juva og Larry Young. Til sammen kapret disse to spillerne i fjor 69 poeng. Jeg har også skrevet over at jeg antar klubbens landslagsspillere vil heve seg fra i fjor. Dessuten vil også Roger Støa ta en del poeng. Dette betyr at Økern vil bli en klubb Østkanten skal passe seg for.

Lisbeth Fossen har fått selskap av landslagsmakker Maija Juva i Økern

Jeg tror at seieren i klubbrankingen i år vil gå til Østkanten. Klubben bør vel egentlig vinne i år, men de kan bli litt truet om topplasseringen av Økern.

Hvem kan så utfordre disse to klubbene? Selvfølgelig glemmer vi ikke OPC. De kan vinne i år også, men de kan også bli tredjeplassert. To klubber til må regnes inn i dette oppgjøret. Det er Holmestrand og Follo. Holmestrand har som OPC bredde, men bredden er enda større. De har en arme av spillere som kan ta rankingpoeng. Og de har noen spillere som kan ta mange rankingpoeng. Follo har pusset støv av mange storspillere. Dette vil helt sikkert merkes på klubbrankingen. Klubben mangler nok noe bredde for å ta pallplass i år, men de er å regne med som en utfordrer. Asker/Petancamigos, eller AMI, ble femte beste klubb i fjor, men de er historie.

Noen nye?

Vil det komme nye spillere til som tar sine første rankingpoeng? Her er svaret et ubetinget ja. Kanskje vil det også dukke nye spillere opp fra etablerte klubber eller fra klubber som ennå ikke har vunnet et rankingpoeng. Jeg håper at det vil gjelde flere spillere fra Bergen.

Slår Kjell Rune Karlsen igjennom for alvor i 2011? Her med klubbkamerat Birger O. Hansen.

I fjor tok 12 norske klubber rankingpoeng. I år er jeg sikker på at vi får nye klubber inn i systemet. Tipper på at Bergen og kanskje Skien vil klare dette. Det blir spennende å følge med på dette som jeg håper vil vise fram vår langsomme utvikling og ekspansjon.

Sesongen 2011

Terminlisten består av, etter som jeg kan telle meg fram til 16 ranking- turneringer, inkludert NM. I fjor var det 13 rankingturneringer. Og så er det noen nyvinninger. Så det er bare å glede seg. Høydepunktene står i kø.

I tillegg til ”Sesongpremieren”, ”12-timer- Challenge”, ”Festivalturnering” og NM, har vi nyhetene ”Masters” og ”Badedammen”. Vi skal til de idylliske stedene Oscarsborg, Tollbodplassen i Fredrikstad og Brevikbukta, for ikke å snakke om til de alltid vennlige imøtekommende arrangørene på Brandstad Stadion og Valle.

”Masters” går dagen etter fjorårets glødepunkt ”Challenge”, og er en invitasjonsturnering. De åtte spillerne fra rankingen 2010 får invitere inn to spillere hver. Dessuten inviteres det inn en del lag i tillegg til dette. Noen utenlandske vil bli å se. Og det er den kreative klubben Østkanten som arrangerer.

”Badedammen” er Økerns initiativ. Det første året, kanskje de første årene, kan sees på som en foreløpig redusert utgave av ”Andedammen”, som ble arrangert etter samme prinsipper som Nordsjøstevnet for landslag. Andedammen var en turnering for klubblag. Hver klubb stilte med fem trippellag og det var veldig mange spillere involvert. Blant annet flere tropper fra Sverige. Badedammen starter opp med tropper på tre trippellag, hvor det kan være fire spillere pr. lag. Dette betyr at de store klubbene har mulighet til å stille med flere lag. Kanskje kan Holmestrand klare fire tropper. Og kanskje kan vi bli to hundre spillere. Alle spillere får bli med om de har lyst. Målet er, i følge ildsjel Ronny Gudmundsen, å utvide til fem trippellag og invitere inn utenlandske klubber. Jeg ønsker veldig lykke til.

Økerns Tom Johansen og Ronny Gudmundsen - og alle oss andre - ser frem i mot Badedammen.

Spesielt hyggelig er det med de ”nye” klubbene som er i ferd med å etablere seg. For annet år vil det bli kåret en Bergensmester, og det er hyggelig å registrere, at Vika Petanque klubb i Stokke og Skien Petanque, skal arrangere turneringer. Dessverre er dette ikke rankingstevner.

Da er det bare å sette i gang. 

Lars Bentsborg