Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

Tradisjonen tro har petanque.no vært ute med sin revolverjournalistikk. Vi har bedt våre norske håp i Nordisk 2011 fortelle om erfaringer fra landslagsspill og deres forhåpninger til årets store begivenhet. En spiller fra hvert av de fire norske lagene skal svare så godt de kan. I pulje 2 står Benny Bel-Lafkih, Camilla Hovind, Ronny Gudmundsen og Elin Rue i fokus.


 

Benny Bel-Lafkih, Norge 1 åpen

Benny Bel-Lafkih

- Du startet din petanquekarriere på Hamar som junior, hva var det som gjorde at du startet å spille?

Det var Magnus Utgård som ringte å fortalte at det var oppvisning i petanque i Hamar sentrum, og lurte på om jeg ville være med å se. Det ville jeg.

- Du var veldig aktiv som junior og så var det en periode du var borte fra petanque. Hva tror du selv det hadde betydd for ditt spill i dag om du hadde vært aktiv i de årene du var borte?

Det hadde nok mye å si for utviklingen som spiller, føler jo at vi var tett på de beste i Norge når det ble en pause på rundt sju år fra 1995. Føler vell at jeg måtte starte litt på nytt igjen fra 2002 omtrent.

- Hva har muligheten for å spille på landslaget betydd for din satsning på petanque?

Fra 2002 og et par år fremover så hadde det veldig mye å si. Men nå satser jeg like gjerne mot større festivaler selv om 2011 er et år jeg håper å virkelig få satset frem mot Nordisk og EM-kvalet som blir like viktig for oss.
 
- Du debuterte på seniornivå i 2002 under Nordisk på hjemmebane i Fredrikstad, og nå er kommet opp 146 landskamper. Siden 2002 har du spilt på landslaget hvert år. Når du tenker tilbake, hva er ditt største og beste minne?

Beste enkeltminne fra landslaget må være følelsen når vi hadde slått Nederland i første kampen i VM i Dakar. Men det aller største minne var når jeg og Gabriel (sønn) vant Romjulsturneringen i fjor. Det er eneste gangen tårene har kommet etter en seier.
 
- I flere mesterskap og spesielt i større turneringer i utlandet de senere år har det vært veldig mange nesten-plasseringer for laget som du spiller på under Nordisk. Tror du på laget skal lykkes denne gang?

Har en veldig god følelse allerede nå, og jeg kan love at jeg skal gjøre det jeg kan for å være i bedre form enn jeg noen gang har vært.
 
- Har du/dere satt deg/dere noen mål for mesterskapet og har du noen generelle ønsker for mesterskapet?

Målet er semifinale og kommer vi dit så tror jeg jammen vi tar hele greia jeg. Strålende sol er det jeg ønsker meg til Nordisk helgen.
 
- Hvordan er det med trening foran mesterskapet?

Jeg prøver å få med meg flest mulig turneringer i løpet av vinteren. Beste treningen jeg kan få på vinteren er å reise rundt å spille turneringer, spesielt i Sverige. Fra det blir varmt nok ute håper jeg å få trent fire dager i uken frem til sesongen starter. Merker jeg ingen fremgang i år så kommer jeg nok til å satse mindre på å komme på landslaget de neste årene.
 
- Det er en stor tropp som skal representere Norge under dette mesterskapet. Petanque i Norge har vokst de seneste år, og da spesielt i klubber utenfor Oslo. Det er likevel kun en spiller som ikke er medlem i en klubb fra Oslo, har du noen tanker om hvorfor det er slik?

De beste lagene spiller for Oslo-klubber og har spilt og trent i samme miljø i årevis så det er naturlig. Ser ingen lag utenfra Oslo som kommer til å gjøre noe med det med det første heller.
 
- Om du fikk velge fra øverste hylle og ønske deg noe for norsk petanque, hva ville det være?

Gidder ikke å svare hall. Et gull til Norge i Nordisk på hjemmebane.

Camilla Hovind, Norge 1 damer

Camilla Hovind

- 36 junior-landskamper har du før Nordisk Mesterskap og du spilte din første seniorkamp i 2001. Før dette spilte du et ukjent (for oss) antall juniorlandskamper. Er det en kamp eller mesterskap du husker tilbake på med spesiell glede?

Kampen som jeg forsatt husker best og betydde mye var første kamp i junior VM i Geneve 1997, hvor vi spilte i over 2 timer mot Japan og vi vant 13-12. Det var spesielt ved at det var første VM for meg, og var en veldig stor opplevelse. Kampen ble enda mer spesiell da de jukset mot oss, og hele hallen heiet på oss og gleden ved å kunne vinne den kampen var utrolig godt. Har vært mange bra kamper og mesterskap siden det jeg har fått gleden av å være med på, men første VM var helt spesielt.

- Du ble tatt ut som fjerde kvinne til EM i 2010, men spilte ikke. Hvordan var det bare å sitte på sidelinjen under mesterskapet som gikk bra for laget?

EM i Ljublijana var en kjempe tur og flott mesterskap, dro med tre herlige norske damer og selv om jeg ikke spilte følte jeg meg absolutt som en del av laget. Og støttet dem best mulig og hjalp dem med andre ting. Var stort å være med dem, og særlig når det gikk så bra er veldig stolt av dem.

- I norske mesterskap spiller du ofte i åpen klasse på lørdagen, altså ikke i damedobbel. Hva er bakgrunnen for dette?

Flere ganger har jeg spilt åpen klasse i dobbel, og det har jeg gjort for det har vært morsommere for flere lag og større motstand og har ofte vært få damelag. Men, har de siste årene spilt dame klassen for håper at det påsikt vil bli enda flere damer og enda høyere nivå blant damene, og skal det bli det så må oss damer også stille opp i dameklassen, så har spilt den de siste årene.

- Fra norske mesterskap har du 1 gull og 2 sølv og 2 bronse, er det noen av disse medaljene du setter ekstra stor pris på?

Fra NM er det gullet som betyr mest, fordi jeg foreløpig bare har 1 og det året vi vant var det var det også slik at de som vant var de som fikk dra til dame EM så var gøy å kvale dit også.

- Din samboer Lars Bruu er også kvalifisert for mesterskapet og skal spille på Norge 1. Attpåtil er du på samme lag som din egen mor. Det må da være mye snakk om mesterskapet og opplegget frem mot selve mesterskapet?

Siden jeg var ganske liten har petanque opptatt familien mye, og alltid vært mye petanqueprat, og nå som alltid er det mye snakk om petanque.

- Har du satt deg noen mål for mesterskapet og har du noen generelle ønsker for mesterskapet?

Fra NM er det gullet som betyr mest, fordi jeg foreløpig bare har 1 og det året vi vant var det var det også slik at de som vant var de som fikk dra til Dame-EM så var gøy å kvale dit også.

Gleder meg til Nordisk på hjemmebane og synes Frognerparken blir et veldig bra sted å ha mesterskapet, tror det blir veldig bra. Målet er topp 3, og vi skal gjøre vårt beste for klare det.


Ronny Gudmundsen, Norge 2 åpen

Ronny Gudmundsen

- Du startet din petanquekarriere i klassiske Grünerløkka Petanque Klubb, en mektig klubb på nitti tallet. Hva betydde den klubben for deg?

Det er jo som du sier at det var her jeg startet min karriere som spiller tidlig på nittitallet. Jeg ble oppfordret til å prøve spillet i en hall ved Akerselva vinteren 1992. Miljøet på løkka ble rekruttert av Stein Martin Breimo som var en tidligere OPC-spiller. Så å si alle var fra pubmiljøet hvor alle kjente alle. Det var veldig lett for nye medlemmer å bli inkludert i spillet da vi for det meste av tiden tilbrakte vår fritid sammen. Det jeg husker veldig godt ifra den tiden før jeg begynte å satse hardere på det sportslige, var at vi dannet ofte lagspillere utover nattetimene. Det å skulle gå fra å være en parkspiller til en elitespiller var ikke noen enkel ting i GPK, det var ikke så mange som ville bruke tid til trening for å bli en bedre spiller. Jeg hadde ambisjoner om å bli bedre og det følte jeg at ikke var mulig i GPK, så jeg meldte overgang til Boulejolie. Miljøet på løkka er noe som jeg savner og som jeg skulle ønske kom tilbake. Det at det sosiale betyr mye er sikkert.

- Du spilte dine første landskamper tilbake i 1993, da du var med både på VM-laget som ble spilt i Thailand og husker vi ikke helt feil så var en av dine medspiller som også er på laget til Nordisk i 2011, Roger Støa.  Å reise helt til Thailand for å spille sin første landskamp var nok litt spesielt for en ung gutt på 23 år, hva er dine minner fra denne turen?

Jeg spilte mine første landskamper under Nordisk i Lindome 1993. Husker ikke så veldig mye av selve spillingen bortsett at vi fikk en fanny fra det ene svenske laget.

Thailand ja, minnene velter innover meg når jeg tenker på den fantastiske turen tilbake i 1993. På det tidspunktet hadde jeg ikke vært andre steder enn i Skandinavia, og da skulle reise til den andre siden av jorda, det var stort. To dager før avreise så var jeg så uheldig å få en spiker i kneet med resultat av blodforgiftning.  Medisiner og krykker ble rekvirert før avreise, medisiner var det jeg tok med meg da jeg fant ut at krykkene kun ville bli et ork å ha med. Engelsk hadde jeg aldri snakket før så det var et problem. Noen uker før avreise snakket jeg med Marius om dette, og jeg fikk litt trening av å snakke engelsk med Marius noen timer hver kveld på puben. Reisen gikk greit uten de store problemene bortsett fra bagasje som kom tre dager etter og etc. Den puljen vi hadde kommet i, kunne vel ikke vært verre for vår del. Frankrike, Italia, Marokko, Madagaskar, Senegal, Djibouti og Thailand. Matchen mot Senegal var den eneste vi tapte 0-13 og det på tre runder. Det jeg husker best fra den matchen var måten de plasserte grisen på. De knipset grisen på en måte som man knipser en mynt. Grisen ble bare liggende å spinne på det stedet hvor den landet, og de knipset den akkurat der de hadde avtalt den skulle ligge.

Matchen mot Frankrike husker jeg også veldig godt. Ett program i VM betyr ikke nødvendigvis bokstavlig. Vi skulle starte kampen kl. 1430 i følge programmet, men ble ropt opp kl. 1330. Problemet var bare at Marius hadde tatt turen til skredderen som lå på andre siden av byen, for å prøve dressen han hadde bestilt. Roger og jeg visste ikke helt hva vi skulle gjøre, måtte jo bare vente til Marius kom tilbake. Verdensmestrene lot seg ikke vippe av pinnen selv om vi prøvde så godt vi kunne med å vente de ut. Det var en veldig nervøs match fra vår side, (kan de ha noe med at de var verdensmestere?) og kampen var over på syv runder. Vi fikk ikke det poenget, det var ett poeng vi tok. 1-13.

Nå har jeg vært så heldig å spille mot verdensmestere ved flere anledninger, og den verste matchen av dem alle var åpningsmatchen i Clermot-Ferrand i 1994. Direktesending på tv med kameraer over banen og masse mennesker som fulgte med. Har i skrivende stund til gode å tape fanny mot ett fransk landslag. Jeg føler meg ganske privilegert som har fått muligheten til å spille VM i Thailand. Ikke bare en gang, men to ganger.

- 144 landskamper, og fra norske mesterskap har du 3 gull, 2 sølv og hele 6 bronser. Hva gjør deg fortsatt sulten på mer?

Vet ikke om jeg er så sulten lenger. Jeg har hatt treningsvegring siden slutten av 90-tallet da jeg det ene året trente og konkurrerte petanque 6-7 dager i uka. Har alltid hatt lyst til å tilhøre landslaget og lysten har ikke blitt mindre med årene. Nå som vi har fått landslagtrener gjenstår det å se om jeg finner motivasjon til å øke treningstimene til våren frem mot Nordisk. Når det gjelder NM så er det ingen turneringer som er større i Norge. Det har vært skuffende å ikke være på pallen de to siste årene. Trippelturneringen er helt klart den viktigste av alle øvelsene, og jeg er helt sikker på at den øvelsen kommer jeg til å vinne flere ganger.

- Du er jo leder i Økern Petanque Club, klubben som under Nordisk har klart flest spillere. I seniorklassen 8 og juniorklassen 5. Har du noen forklaring til hva som kan være årsaken til Økerns store dominans i denne troppen?

Nå har det seg sånn at i klubben er det mange medlemmer som har veldig mange landskamper for Norge. Dette er godt aldrende spillere som har barn og det faller helt naturlig at noen av disse kommer på landslaget da juniorspillere er en mangelvare i Norge. Det at ØPC har så mange spillere i troppen ser jeg på som at det er rutinen som er utslagsgivende. Nivået i vårt miljø er ikke bedre enn at rutinerte spillere gjerne hevder seg litt bedre enn andre i kvalifiseringer.

- Foruten noen hederlige unntak gikk vel ikke spillet til deg og dine lagkamerater slik man hadde forventet i 2010. Et av de hederlige unntak var selve kvalifiseringen. Er det noen erfaringer dere tar med dere fra 2009-sesongen som dere prøver å gjøre annerledes i Nordisk i mai?

De to siste sesongene har vært lagt under pari for vår del. Problemet er at når en av oss spiller dårlig så klarer ikke de andre å heve spillet til den som spiller dårlig, men heller detter ned på nivået til den som spiller dårlig. For noen år siden så var det motsatt, at de andre klarte å heve spillet til den ene som spilte dårlig. Vi vet ikke helt hva som er grunnen til dette. Har gjort oss noen tanker om dette problemet og det gjenstår å se om vi klarer å finne løsningen frem til Nordisk.

- Du, Tom og Trond har spilt mer eller mindre fast de senere år, til dette mesterskapet har dere fått med dere Roger. Hva håper du han kan tilføre?

Det at vi har spilt sammen i mange år, ser jeg på som en fordel i forhold til de andre lagene som skal delta i Nordisk. At vi får med oss Roger Støa på laget, betyr enda mer rutine på laget. Nå startet jeg jo min petanquekarriere med Roger som medspiller, og vi har spilt en del landslagkamper sammen. Det at vi alle også kjenner Roger privat er jo også positivt.  Hvis vi klarer å få til den treningsmengden som er planlagt nå føre Nordisk, så blir Roger en kjemperesurs for laget. Den stabilitet som legger i sin aktive karriere er det ikke mange i Norge som kan måle seg med.

- Har du satt deg/dere noe resultat/mål for mesterskapet og har du noen generelle ønsker for mesterskapet?

Å komme på pallen hadde jo vært kjekt da. Målet vårt er at spillet skal være på ett så høyt nivå at vi føler at vi har gjort ett bra mesterskap. Resultatmessig er det veldig vanskelig å forutse, vi kan spille veldig bra uten å få noen resultater å snakke om. Det at vi har en landslagtrener som kan hjelpe oss med å heve spillet vårt, demper ikke forventningene.

NEI, vi sier PALLEN vi.  


Elin Rue, Norge 2 damer

Elin Rue

- Før 2011-sesongen har du 44 landskamper og du hadde din første landskamp i Nordisk mesterskap i Finland i 1999. Husker du noe fra hvordan det var å spille Nordisk og hvordan det var å debutere for Norge som landslagsspiller?

Veldig spennende å få reise til det "store utland" og representere Norge. Var jo veldig ivrig på den tiden. Husker det var flaut å ikke kunne mestre spillet, men fikk veldig lyst til å bli bedre med håp om en neste gang :)

- Sist gang du spilte for Norge var for 6 år siden, også den gang i Nordisk mesterskap. Hva gjorde at du fikk lyst til å prøve å kvalifisere deg på nytt denne gangen?

Savnet miljøet og spenningen ved å spille i større mesterskap.

- Follo har vært din klubb siden du startet å spille petanque, når var det du startet å spille? Hvorfor?

Startet i 1996. Ble lei "mas" fra Kari-Lill Arnesen. Hun lovte å slutte med det om jeg bare ble med bare èn gang. Og vel, da var det gjort. Det var jo moro! :)

- For en tid tilbake var det ikke mange spillere igjen i Follo, hva var det som fikk deg til å bli i klubben i den vanskelige tiden?

Terje Bratlie og hans engasjement for klubben. Han ble som en bror for meg, så han er grunnen til at jeg ble.

- Nå har dere igjen blitt mange medlemmer, der både ”gamle helter” og nye er kommet til. Hvilken fremtid ser du for deg av den gamle stolthet Follo nå? Kan den komme tilbake til gammel storhet?

Ser lyst på fremtiden til Follo. Gøy å se klubben vokse. Og ja, jeg tror vi med tiden kan komme tilbake :)

- I norske mesterskap har du 2 gull, 3 sølv og 4 bronse: alt fra dameklassen. Siste seier var i Holmestrand i 2007. Er det noen av disse medaljer du setter spesielt stor pris på?

Det er helt klar det første gullet i 1997. Det synes jeg var stort. :)

- Har du gjort deg noen tanker om hva man kan gjøre for å få flere jenter til å spille petanque? Og i neste omgang få flere jenter til å satse på idretten?

Har vel ikke hatt så mye tanker rundt det. Men sånn i første omgang, kanskje dra med seg venner og kjente. Flere jenter til å satse? Vanskelig. Men jeg vet hva jeg vill hatt; Mer organisert trening med trener, dameturneringer og reiser for kamptrening, innland og utland. Kanskje gjort det interessant!

- Du spiller på lag med Marianne, Ellen og Siri, dette er en lagkombinasjon som er ny. Hva var det som førte til at dere laget denne kombinasjonen?

Marianne ville satse og spille mer og vi andre var ikke vanskelig å overtale… :)

- Har dere på laget bestemt hvordan dere skal satse frem mot mesterskapet i mai 2011?

Samles, snakkes, og så fort snøen går, trene masse både sammen og alene.

- Har du noen mål for selve mesterskapet?

Målet er å havne blant topp 6. Er nok det mest realistiske. Bedre er bonus :)

- Har dere noen forhåpninger eller ønsker for mesterskapet generelt?

At vi skal kunne spille kamper vi kan være stolte av, uansett seier eller tap.


Sjekk denne siden for mer informasjon om spillerne. Les også intervjuene i pulje 1.