Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

 

Rundens portrett er av en spiller som ikke er i landslagstroppen, men som med sine sosiale egenskaper likevel er i Norgestoppen...


Ingen i petanquemiljøet her hjemme kan ha unngått Mili Selimovic. Oddsen for å ha fått en klem eller en vennlig klapp på skulderen av ham er forsvinnende lav. Han har uoffisiell Norgesrekord i antall petanquemerker på vesten, smiler blidt til alle og enhver, har en særegen stil, kunstnersinn og alle som har vært sammen med ham i nabolandets turneringer har for lengst innsett at hans vesen og sosiale egenskaper har gjort ham til en høyst respektert og populær mann også utenfor vårt eget lille miljø. Møt mannen samtlige nordiske petanquespillere er på fornavn med: Mili!

Veien frem til i dag har vært lang og tøff. Tøffere enn hva petanquespillere flest kan forestille seg.  Sommeren 1993 flyktet han sammen med sin familie fra krigen i Bosnia og Hercegovina. Snart tjue år senere sitter han i en stor flott leilighet i ærverdige Gamlebyen i Fredrikstad, sammen med kona Nanna. Ungene har fløyet ut av redet. Mili kan endelig leve ut sin kunstnerdrøm.  Livet går endelig på skinner og vel så det.

Like ved ekteparets hjem i Gamlebyen ligger Bastion 5.  Kunst- og håndverkssenteret ble etablert blant annet av Mili, og kollektivet består i dag av tolv kunstnere. Her har han sin egen lille forretning, hvor han driver med innramming samt selger egne kunstverk. Maleri og tegning er hans spesialitet. Senest i oktober 2010 deltok han i utstillingen Fasader sammen med to andre kunstnere. Bildene laget Mili i collageteknikk kun ved bruk av papirbiter.

Også petanquespillere har kunne gledet seg over Milis talent. Han har laget varierte premier i forskjellige billedkunstteknikker, slik som glass, tegninger og akvarell. Hans kreative evner og generøsitet har resultert i premier både i norske og svenske turneringer. Senest i petanquequizen bidro Mili med bilde i premie.

Spør man den menige petanquespiller hvorfor han eller hun har latt seg fascinere av sporten, får man svar som avkobling, konkurranse, fellesskap og sosial omgang. For Mili får avkoblingsaspektret en sterkere betydning:

- Petanque betyr veldig mye for meg. Petanque er veldig viktig som verktøy i mitt yrke. Når jeg blir, som jeg kaller det, ''tett'' når jeg lager bilder, da kaster jeg litt kuler og avslapningsprosessen blir mye kortere enn vanlig.

Spiren ble sådd i ungdommen. Sommerferiene ble tilbrakt i Dalmacia, og bocciaspill ble ofte benyttet som tidtrøyte og aktivitet.

- Personlig minnes jeg tilbake til min ungdomstid og til Dalmacia som jeg føler er mitt sjels hjemsted. Lignende stemning finnes bare i Provence. Sommeren 1999 var vi på ferie i Nyborg i Danmark da jeg la merke til at det foregår en boccialignende spill på en av de banene utenfor hotellet vårt. Jeg spurte hva det var og fikk forklart reglene av spillet som heter petanque. Siden det ikke var lisenspliktig turnering fikk jeg melde meg på turneringen som hadde startet samme dag. Jeg var heldig og kom til kvartfinalen. En av tilskuerne var en dame fra Fredrikstad, Randi Frisenfeldt, som inviterte meg til klubben som hadde blitt etablert i Fredrikstad den våren.

Boule Fredrik II fikk med dette et nytt medlem. Mili Selimovic har siden den gang trofast holdt seg til klubben og sporten.

- En spesielt spennende kamp for meg var i Økern Open da jeg spilte med Elin Rue (Follo). Vi holdt på å tape 0-12, men greide likevel å snu det. Riktignok hadde ikke vunnet en eneste omgang med mer enn ett poeng av gangen… Til slutt vant vi 13-12, men det var en spennende kamp om hvert eneste poeng vi fikk.

Konkurranseelementet er viktig, og Mili har fått utdelt en god porsjon med konkurranseinstinkt han også.

- Jeg liker å konkurrere i sport og petanque er en av de sportsgrener som man kan holde på med veldig lenge. Det er dessuten en team-sport. Dette og et par hemmelige ting til får meg til å tro at jeg aldri blir å kvitte meg med petanque så lenge jeg klarer å løfte kulene.

En av grunnene er nok å dra på tur. Mili har blant annet slengt seg med på flere turer til Provence, arrangert av svensker som Mats Petterson, Patrick Andersson og Torsten Lagerkvist, samt Anders Olsson til Avignon. Også Werner Heidenreich som organiserer turer til Praha blir anbefalt. Sjekk gjerne bouleresor.se om dette kan friste.

- Vi reiser med buss og fordelen med det er den sosiale biten. Du blir kjent med folk som du reiser med og man får spille med folk fra andre land som er bekjentskaper man kan ha mye glede av i etterkant.

Håpet er å vinne en turnering i Frankrike:

- Hittil har jeg vunnet et B-spill i Frankrike. Dette er uansett spennende for meg på grunn av at jeg synes det alltid er veldig gode spillere på disse turneringene. Utover det har jeg mål om en gang å vinne trippel i NM.

Mili var ikke så langt unna i fjorårets norgesmesterskap. Status etter endt NM var fjerde beste plassering i trippel, sammen med klubbkameratene Odd Porsmyr og Tore Thøgersen. Fredrikstad-laget gikk til semifinale ved å slå Oddvar/Rune/Lars 13-3 i åttendedels og Momo/Lars/Ulf 13-8 i kvartfinalen. Sterkt! I semifinalen møtte de Birger Hansen, Helge Skjørberg og Hans-Erik Røneid-Hansen fra HPK som litt senere kunne juble over NM-gull. I bronsefinalen mot Drøbak-laget Morten Groth, Gjermund Krogstad og Ole Skorbakk kom Mili og kompani til kort, men en fjerdeplass i NM er uansett sterkt. Kanskje de topper bragden i år?

- Planen er uansett å ta en kamp om gangen og komme så langt som mulig. Hva norsk petanque angår generelt håper jeg det vil komme flere mennesker, spesielt yngre, inn i miljøet vårt. Vi trenger også flere som er lidenskapelig engasjert og som er klare til å gjøre en bra innsats slik gutta fra UAB gjorde med Challenge-turneringen.  Jeg håper det er smittsomt slik at andre blir inspirert til å gjøre noe lignende selv.

Det er kanskje ikke på grunn av resultatene Mili fortjener en plass På banen. Mili er ikke den typiske gjenganger på pallen. Det gjør heller ingenting, sportslige resultater er ikke alfa og omega. Miljøet blir rikere av mennesker som sprer glede og god stemning, som er inkluderende og omgjengelige.

Mili Selimovic er definitivt en av de som scorer høyest på trivselsfaktoren.


Petanque.no: Nå skal vi endelig legge ut portrettet av deg, Mili!
Mili: Huff, jeg er ikke vant til slikt. Ikke gi meg så mye ros.
Petanque.no: Klart vi skal! Du som er så flink til å oppmuntre alle andre, fortjener masse ros!
Mili: Mener du det? Jeg prøver så godt jeg kan...


Tusen takk til Mili Selimovic, for samtale og bruk av bilder.