Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

Ærverdige Follo Petanca Club har fra oppstarten i 1984 fostret flere betydelige spillere i det norske miløet. Follo hadde sin storhetstid frem til midten av nittitallet da det begynte å gå nedover. På begynnelsen av av tusenårsskiftet opplevde klubben en stor krise, og det var knapt nok et aktiv medlem igjen. Med leder Mike Barker i spissen har klubben jobbet seg opp og frem, og kan glede seg over at mang en rutinert spiller har kommet ut av petanquedvalen og er vel tilbake på banen. Nye spillere har også blitt rekruttert.  I denne utgaven av På Banen setter vi søkelyset på en ny og en gammel spiller fra Follo. Møt Annemarie og Rune!

 

Annemarie Barker

Som datter av sin far Mike (bilde) og sin mor Regula har man kanskje ikke særlig valg. Og om man skulle ha et valg, kan man i hvert fall ikke unngå å bli påvirket. 

26 år gamle Annemarie Barker har ikke vært aktiv lenge, men har likevel rukket å sette solide spor etter seg på petanquebanen. Det er flott at yngre kvinner trekkes til banen, med de ringvirkninger dette kan ha. Miljøet trenger unge mennesker, og miljøet trenger flere aktive kvinner. Da vi spurte henne om hun ville stille opp til intervju poengterte hun med et skjelmsk smil at hun var den stolte eier av ett eneste rankingpoeng. Vel, nå kan hun skryte av enda mer. Kanskje ikke flere poeng, men en desto større prestasjon: NM gull. Sammen med klubbmedlem og en tidligere svært aktiv spiller Kari-Lill Arnesen kunne de juble etter å ha vunnet årets NM dobbel for damer (Rankingpoeng gis kun de åpne klasser i NM). Dette foran storfavorittene fra Økern.  – Og mor Regula Rieder på tredjeplass. For øvrig nok et rent Follo-lag, Regula sammen med Elin Rue.

Definitivt en grei motivasjon til å fortsette å spille. For det har gått fort, denne petanquekarrieren. Det hele startet for noen år siden, da hennes far oppdaget petanque, men selv begynte hun ikke å spille aktivt før i fjor. Et godt eksempel på hvor familievennlig og sosialt denne idretten er. Foreldrene var allerede aktive, og også samboeren hennes var interessert.

Annemarie har alltid vært glad i sport og spill. I tillegg fremhever hun den taktiske biten som ekstra spennende. Så heldig man er at man kan være ute og drive med noe man virkelig liker! Petanque er lett å lære og lett å drive med uansett ferdighetsnivå og fysikk. Så har hun også spredd det glade budskap blant venneflokken. 

- Det er utrolig mye interesse og nysgjerrighet for petanque. Det er flere som kunne tenke å prøve seg, så de prøver vi å dra med oss. Jeg vet ikke om de ser på petanque som noe de ønsker å drive med aktivt, men kanskje mer som hygge og en sosial aktivitet.

Rett ved Marius og Annemaries leilighet på Tøyen i Oslo er det en grusplass som får kjenne samboerparets jernkuler fra tid til annen. Utenom dette blir det en del treninger sammen med klubben på Kolbotn. Også i Frognerparken deltar de når tid og omstendigheter tillater det.  Hver eneste turnering får Annemarie ikke med seg, men hun deltar så ofte hun har mulighet til det. I årets største turnering, Norgesmesterskapet, deltok hun i to grener. Dame Dobbel og Åpen Trippel. På forhånd lurte vi på hvilke forventninger hun hadde:

- Målet er å spille bra og vinne noen kamper. Jeg har realistiske mål og ser frem til å delta i mitt første NM.

Om målet også betydde medalje sa hun ingenting om, men medalje ble det altså. Av edleste valør.

Tidspunktet vi spurte om sesongen så langt får webredaksjonen ta på sin kappe. Mulig svaret ville vært noe annerledes i dag, NM-gullet tatt i betraktning. Uansett, Annemarie har et sunt og fint syn på sine ferdigheter og utviklingspotensiale.

- Prestasjonene i forhold til plasseringer har nok ikke vært de beste, men jeg lærer mer for hver gang jeg spiller. Jeg ser på meg selv som en nybegynner og har derfor som målsetning å lære mer av de mer rutinerte spillerne, og selvfølgelig ha det gøy.

Hun er altså slettes ikke fremmed for å fortsette spillingen, Annemarie Barker. Tiden får vise om det blir på hobbybasis eller som aktivt utøvende, sier hun. Slik interessen er per i dag håper og ønsker hun uansett å delta mer i årene som kommer.

Det håper vi også. Vi trenger utøvere og medspillere som Annemarie, både i konkurransesammenheng og sosialt. Tusen takk for responsen og fryd deg over NM-gullet!


Rune Kristoffersen

En av de meriterte rutinerte spillerne som har kommet tilbake er Rune Kristoffersen. Selv takker han sin faste petanquemakker, Oddvar Karlsen. Fast makker, både før i tiden og nå i dag. Anledningen var jubileumsturneringen i fjor. Oddvar, som oppdaget petanque rundt samme tid som Rune og som også tok pause samtidig som Rune, mente det var en glimrende anledning til å starte litt forsiktig opp igjen og treffe igjen gamle venner og bekjente. 

– Jeg begynte å spille igjen på grunn av jubileumsturneringen og alt maset fra “hu derre” Oddvar Karlsen. Takk Oddvar!

Webredaksjonen tar intet ansvar for eventuelle fornærmende utsagn, men oppfordrer heller alle nysgjerrige lesere om å verbalt overfalle tospannet med utdypende forklaringer neste gang de blir observert på en petanquebane.

På dette tidspunkt var det hele 25 år siden han oppdaget petanque. Eller petanca, som de sier der borte i Follo.

– Det sto en liten spanjol oppe på Hellerasten skole og kastet kuler da jeg syklet forbi der en vårdag i 1984. Jeg ble stående og se på, og jeg ble fasinert av spillet. Han lurte på om jeg ville prøve og sa ja takk til det. Resten er historie.

Denne lille spanjolen var Fransisco Sabater. Frisco er kjent for de aller fleste i mijøet, men for å fjerne den miste tvil: Dette er en av de aller viktigste personene innenfor det norske miljøet. Det var også han som startet petanqueklubben i Follo. Klubben hedrer ham for øvrig årlig med turneringen Frisco Cup.

Rune var bare unggutten så langt tilbake i tid. Han hevdet seg likevel jevnt over godt, veldig godt. I de aktive årene høstet han tre gull, både i singel, åpen dobbel og åpen trippel. Sølv og bronsemedalje har det også blitt. Hans høye nivå sikret ham dessuten landslagsplass. Det er i landslagssammenheng Rune henter frem sitt beste minne fra petanquebanen:

- Min beste opplevelse fra banen er fra VM i Epinal i Frankrike. I den første kampen  vi spilte ledet vi 6-0 over de regjerende verdensmestre og det var helt stille i hallen som rommet en del tusen tilskuere.

For en mann som etter eget sigende hater å tape sitter det kanskje litt langt inne, men han er likevel rask med å innrømme hvordan det hele endte:

- Vi tapte 13-6 hvis noen lurer. ..

I dag er petanque for ham kun en hobby, men frykten for å tape og gleden over å vinne driver ham videre. I comebackåret 2009 gikk det over all forventing, forteller ham, og det ga ham et solid kick etter å fortsette. Da hadde han hatt en pause siden 90-tallet. Jobben tok for mye tid og i tillegg oppdaget han en annen idrett. Golf. I dag er han til stor glede for veldig mange tilbake, i alle fall delvis. 

- Jeg stiller opp i det jeg har anledning til, og i hvert fall NM.

Målet var medalje i NM, men helt slik gikk det ikke. Man skal likevel ikke lenger tilbake enn til i fjor for å finne Rune på pallen. Han og Oddvar Karlsen viste gamle kunster og feide motstanderne av banen. Tapte semifinalen, men vant bronsefinalen. Litt av en prestasjon med tanke på den lange pausen med lite eller ingen petanquetrening.

I år finner vi Rune på 15.plass på rankinglisten. Med denne plasseringen og hans 24 rankingpoeng er han Follos beste spiller. Måtte det bli mange mange flere, og i mange mange år til. Det er godt å ha deg tilbake på banen, fortsett med det!


Tusen tusen takk til Annemarie og Rune for at de ville stille opp til intervju!