Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

 

Vi er glade for å kunne meddele at Lars Bentsborg også i år er villig til dele sine rankingtanker til petanque.no sine lesere.

Vi er godt i gang med sesongen, men det er langt vei fram. Vi har gjennomført fem turneringer, hvor av fire har gitt rankingpoeng. Dette har vært turneringer gjennomført uten problemer og med en god stemning og mye folk. Morsomt å se at det er så mange klubber som kan lage så fine turneringer. Meget imponerende var det i, eller på, Hølen, usikker på hva man skal si, hvor de håndterte 34 lag i en altomfattende Monradgruppe, uten at noen merket noe annet enn at det gikk knirkefritt. Så langt har vi heller ikke regnet bort, selv om mange sikkert synes sine kropper fungerer bedre med noen flere varmegrader.

Ranking handler om tall, så det er helt naturlig at jeg også boltrer meg litt i den bingen av tall som utvikler seg gjennom sesongen, når man skal gi noen meldinger om sesongen i forhold til ranking. I fjor var det 111 spillere som tok rankingpoeng, mens det var 12 av våre klubber. Dette er et mål på bredden og jeg vil spekulere litt i om det er mulig å slå disse tallene.

Så, hvordan ser det ut så langt. På fire konkurranser har jeg regnet meg fram til at det er 73 spillere som har vunnet minst et rankingpoeng. Når det gjelder klubber så er det pr. i dag 11 norske klubber representert på listene. En ny klubb som ikke var med på lista i fjor er Vika Petanque klubb, og det var nykommer og debutant Helge Petersen som på en virkelig overbevisende måte, vant med seg ni poeng til klubben. Det er jo bare å gratulere. Får vi med Son og Hamar på lista har vi flere klubber representert enn tidligere. Son skal vel ordne noen poeng etter hvert, men det ser verre ut for Hamar. De må møte opp, og herved en oppfordring til Solvår Magnor, lag deg et lag og kom, du og dere er savnet.

Er det så andre spillere som har kommet seilende inn i den norske rankingverden i løpet av 2010. I tillegg til Vikagutten Helge, har noen andre spillere i år kapret sitt livs første rankingpoeng i petanque. Helges makker og seierherre på Årvoll, Odd Gulbrandsen fra Holmestrand, må i alle fall få vår ærbødige oppmerksomhet, i denne sammenheng. Og ut i fra hva jeg har fått med meg har også den blide bror Jean Espic fra OPC fått sine første poeng dette året. Og i tillegg så må jeg få nevne de to hyggelige bekjentskapene som Mike Barker har oppmuntret inn i miljøet; Annemarie Barker og Marius Wang fra den oppvåkende bamsen Follo. Tilveksten indikerer dog ikke at vi vil få så mange flere spiller inn på rankinglista, enn vi hadde i fjorårets ganske brede og gode år.

Hva så med toppen av lista. Her er det mange gamle og seige travere. I år som i fjor er det fjorårets landslag som er i føring. Etter min mening er dette vel fortjent og absolutt ingen tilfeldighet. De spiller godt og de er stort sett alltid med i gode lagkonstellasjoner. Når det gjelder vinneren av årets ranking vil det ikke gi høye odds å tippe at navnet på seierherren vil være Lars Bruu, Ole Hågensen eller Benny Bel-Lafkih. Men det er tidlig i sesongen og sikre skal de nok ikke føle seg. Ser vi på navnene som jager disse gutta, er det mange hedersmenn blant de bak. Mange spillere som har vært med lenge og som spiller mange gode turneringer. Ta en titt på den alltid oppdaterte rankinglisten, og dere ser hvem jeg mener.

Jeg nevnte hedersmenn, men hva så med kvinnene i norsk petanque. I 2005 vant Maija Juva fra Petancamigos en glitrende fjerdeplass på den endelig årsrankingen. Etter dette er det kun samme Maija og Lisbeth Fossen, ØPC, som har vært inne blant ti på topp. Det var i 2009 hvor de kom på delt niende plass. I år er beste kvinne så langt på en 20.plass. Og det er vår kjære president, Elisabeth Haagensen, som er beste kvinne så langt. Kvinnenes nedadgående trend kommer sikkert til å endre seg i god positiv retning ut over sesongen. Spesielt gjelder dette vårt EM-lag vil jeg tro. Selv om det er mange spillere, både menn og kvinner foran nevnte Maija Juva og Lisbeth Fossen, som sammen med Signe Hovind danner EM-laget, er jeg ganske sikker på at disse spillerne vil spise seg godt oppover på lista. Kanskje helt opp til Topp 10.

Det kvinnelige EM-laget har massevis av erfaring og landskamper. De individuelle ferdighetene er gode, men de har ikke fått det helt til sammen så langt. Medisinen er jo åpenbar; det er å spille mye sammen. Det tar litt tid å lage et team. Ved å ha et lag med en god opplevelse av velhet, vil de individuelle ferdighetene bryte ut som blomsters knopper. Motgangen er viktig for å få ut sine potensial i et EM. Tror jeg.

Tolv av de 73 spillere som har fått ranking poeng så langt er kvinner. I fjor har jeg regnet meg fram til at 24 av de 111 som tok poeng var kvinner. Så det gjelder for våre jenter å henge i for å sikre at kvinnetrykket på rankinglista og i norsk petanque holder seg høyt.

Hva så med klubbrankingen. Forbundet har generøst satt opp en premie på fem tusen kroner til beste klubb på årsrankingen. Og hvilken klubb dette vil bli er spennende. Jeg tror at spenningen her vil være større enn i fjor, da OPC sine krigere rimelig komfortabelt tok pokalen til Deja-Vu. I år vil OPC og UAB være de største utfordrere til sammenlagtseier. Vanskelig å si hvem som vinner til slutt. OPC har sin styrke i en større bredde, mens UAB er kanskje noe mer spisset i kvalitet. Mitt tips er at det blir spennende helt fram. Vinner  er det vanskelig å spå veldig sikkert om, men jeg vil tro det blir en av disse klubbene.

Kan noen så utfordre disse to klubber? Her finnes slik jeg vurderer det tre muligheter. Holmestrand har størst mulighet med sine mange gode spillere. De har mye kvalitet og stor bredde. Follo har på grunn av Mike Barker, Elin Rue og noen andre, holdt liv i en klubb som virkelig er inne i bildet igjen. Klubben mangler nok noe bredde i mengden av spillere som kan gå til semifinaler i turneringer, for å kunne true de to beste klubbene for tiden. Økern har hatt en noe svak start. De kommer nok mye sterkere tilbake og vil kjempe om tredjeplassen. Tipset er som dere skjønner OPC eller UAB på topp, mens Follo, Holmestrand og Økern skal slåss om bronsen.

Det er mye positivt med årsranking. En direkte gevinst er UAB sitt initiativ til Masters. Her skal de åtte beste spillerne, basert på rankingpoeng, velge sine lag blant øvrige spillere i Norge og spille en turnering. Dette er morsomt og det er ikke overraskende at initiativet kommer fra denne klubben med så mye spilleglede. Så takk til UAB for dette.

En annen positiv side ved rankingen er at vi får oppmerksomhet mot klubbene. Det finnes noen vet jeg, som planlegger oppstart av ”Andedammen” på nytt. Og da er det viktig at det finnes klubber med en viss størrelse og styrke i petanquelandet. Det er innlysende at norsk petanque vil ha mye å vinne på å styrke klubbene, både i kvalitet og kvantitet, det er her grunnlaget for vekst ligger. Større klubber, hvor det er mulig med synlig aktivitet, er en god forutsetning for spredning av aktivitet og spilleglede. En samling enkeltspillere som ikke møter hverandre er kanskje ikke å regne som en klubb, selv om det på papiret kan være definert som en klubb.

Helt til slutt vil jeg, når jeg er så heldig at jeg får spalteplass, komme med noen småmilde spark. I år som i fjor er det 15 rankingturneringer. Min helt oppriktige oppfatning er at det er rart det ikke er flere turneringer med rankingpoeng. Forbundet sier at ranking er viktig og ranking er populært. Det er trist at det er så mange spillere som ikke kommer til klubbenes øvrige turneringer, det vil si at disse turneringene blir nedprioritert. Det er slik jeg ser det, tilnærmet meningsløst å bruke disse, terminfestete, turneringene til rekruttering. Rekrutteringen gjøres mye mer effektivt i klubbene. Det er mange klubber i Norge som har stort fokus på rekruttering og stimulering av nybegynnere.

Og en ting til når jeg først er i gang; hvorfor velger vi ikke å ha turneringer i juli. Her må klubbene skjerpe seg. Vi spiller inne i binge og fabrikklokaler tvers gjennom vinteren, sklir av gårde på veien til vinterseriespill og forteller hverandre hvor mye vi gleder oss til sommerspill, med t-skjorte og lange og varme dager. Og så presterer vi altså ikke å ha mer enn en nasjonal turnering i juli, fordi kanskje Olsen er på ferie. Som president i OPC føler jeg meg med egentlig litt forpliktet til å gjøre noe med dette.


Tekst: Lars Bentsborg.