Publiserte artikler

Søkeboks

Webmaster

Gratulasjoner til rankingvinner 2009! Navnebror Lars Bentsborg deler, for siste gang i år, sine tanker rundt rankingen.


Med avslutningsstevnet på Hamar er årets petanquesesong over. Rankingeventyret som startet så glitrende i Frognerparken sent i påsken, ble avsluttet under en fantastisk ramme på Hamar sist lørdag. For meg var disse to stevner helt klart to høydepunkter. Ikke bare fordi de markerer en start og en slutt, og for så vidt også en fortsettelse. Høydepunkter fordi begge turneringer hadde en ramme rundt og innhold innenfor som utstråler det beste ved norsk petanque. Masse folk, mye spilleglede, stor vinnervilje og ikke minst godt sosialt påfyll. Fortsettelse fordi ny sesong innledes med innendørsspill og fortsetter så med nye stevner fra våren av. Og med det nye muligheter for spillere og klubber til å vinne rankingpoeng.

Rankingen for 2009 ble ikke avgjort før i kvartfinalen i den siste turneringen for året. Steinar Andersen hadde med et ark som viste hva som ville skje hvis hva, om så mange lag og hvem som ville vinne om hva skjedde. Det var spennende om hvem som ville bli årets spiller i Norge helt fram til Hamar, enten Lars Bruu eller Benny Bel-Lafkih. To kvartfineler fant sted på samme tid. Utfallet av disse ville avgjøre mye. Med seire til både Lars i lag med OPC-kollegaene Jean Jaques Razaka og Lars Bentsborg og til Benny fra Østkanten, med Thor Eivind Kise, Østkanten; og Marius Breimo, OPC, på laget, ville spenningen bli med helt inn i semifinalespillet. Dog gikk det ikke slik. Det gikk på en måte som jeg best kan beskrive med ”POFF”, lufta gikk ut av det hele da Benny sitt lag tapte etter en jevn kamp. Da tapte Lars sitt lag også i neste runde.

Maija Juva, Benny Bel-Lafkih, Ole Hågensen og Lars Bruu.

Det har svært lenge vært ganske så klart at kampen om seieren i årsrankingen skulle komme til å stå mellom årets landslagsspillere. De sikrer seg alle plasser blant de fem beste, Tom Johansen fra Økern blander seg inn og tar fjerdeplassen foran Jean Jaques Razaka. At Lars vant sin første årsranking syntes jeg var fullt fortjent. Han har i år økt treningsmengdene og økt turneringsaktiviteten i tøffe utenlandske turneringer, og det har hatt effekt. Han har gjennom sesongen hatt en høy vellykkethetsprosent på leggingen sin. Med dette har han lagt grunnlaget for at laget han har spilt på i de forskjellige turneringer har gjort det veldig bra. Det er slik i petanquesporten i hjemlandet at leggeren bestemmer langt på vei hvordan kampen skal vippe. Kvaliteten på norske skudd er på et nivå som gjør at dette er et faktum. Benny har en trippel fra før med hensyn til årsrankingen. Han hadde sikkert lyst til å vinne sin fjerde. Men det er litt typisk for Benny som i sin raushet uttrykker til undertegnede før det er avgjort, at han på mange måter håper Lars vil vinne fordi han har fortjent det. Tredjeplassen gikk til Østkantens Ole Haagensen.

Velfortjent seier til Lars Bruu.

Blant de ti beste på årsrankingen var det ingen overraskelser. Spesielt hyggelig og fortjent var det at Larry Young klarte å spille seg inn blant de ti med en seier i siste turnering. Hyggelig for vår singel norgesmester fordi han alltid stiller opp i turneringer overalt, og fortjent fordi han etter min mening står frem med et kvalitetskast han er tilnærmet alene om i Norge. Jeg har tidligere hevdet at vi knekker den tekniske utviklingen ved å spille turnering etter turnering på alt for lette baner. Gi oss en vanskelig bane og Larry har et legg som vil holde der også. I Norge kaster vi halvhøyt med minimal skru eller vi triller inn på underlag som ikke utfordrer kula i det hele tatt. Men Larry løfter, uansett.

Jentene spilte seg bra opp på slutten av sesongen. Både Lisbeth Fossen, Økern, og Maija Juva, Petancamigos, klarte å spille seg inn blant topp ti. Signe Hovind fra OPC ble nr.18. Ryktene har falt meg for øret at disse tre spillere planlegger å danne et lag neste år. Det tror jeg vil kunne bli en spennende sammensetning. Tre spillere som alle har så gode individuelle ferdigheter at de kan lage en slagkraftig enhet som helt sikkert vil komme langt i våre turneringer. Utfordringene vil som for de fleste andre nye lag være på to områder spesielt; laget skal sette seg, de må trives sammen, og de må ha en grunnleggende enighet i de taktiske vurderinger.

Lisbeth Fossen, beste kvinnelige spiller.

OPC vant som ventet årsrankingen for klubbene. De var underveis litt truet av Østkanten, men jeg tror ikke det var så mange OPC-spillere som følte så veldig på denne trusselen. Interessent er det å se litt på de enkelte turnerinmger og hvilke klubber som har vært best. Seks klubber har ”vunnet” enkeltturneringer når vi teller spillernes samlede rankingpoeng. I tillegg til OPC og Østkanten har Holmestrand, Økern, Petancamigos og Petanque Club Hølen vært beste klubb. Men vi får sende speseiell gratulasjon til OPC som stakk av med seieren i årsrankingen for klubber.

Hva betyr så klubbrankingen? Klubbene er viktige. Og jeg mener det er viktig at det er størrelse på klubbene. Årsrankingen indikerer at det kan ligge et grunnlag i norsk petanque for konkurranse mellom klubbene. Jeg vet at enkelte sysler med å dra i gang gamle gode ”Andedammen” og økt klubbfokus gir muligheter for at man kunne ha en serie for klubbene med seriekamper på ellers så ubetydelige hverdagskvelder.

Hva så med bredden. Det finnes et mål på dette og det er antallet spillere som tar poeng. Til sammen tok 110 spillere i år rankingpoeng. De siste som kom inn på listen var i tillegg til Thor Eivind Kise, damelaget fra Fredrikstad bestående av Kari Baardseth, Tania Porsmyr og Bente Pedersen. Når det gjelder klubber kom ingen nye klubber inn på listen på Hamar. Til sammen var det 12 norske klubber som tok poeng. I tillegg til et poeng for de sympatiske representanter for den engelske klubben Saddle Inn Petanque.

Så med dette er utendørssesongen 2009 avsluttet. Vi får finne oss møtepunkter i løpet av vinteren og glede oss til sesongen 2010. Og la oss ta med inn i vinteren de filosofiske ordene til vår venn Jan Åge Paulsen fra Holmestrand, om at en dag uten kule er en dag uten mening.


Tekst: Lars Bentsborg